Debatt

Kort sagt, tirsdag 3. desember

Uheldig konklusjon om TTO-er. Mangfold i kultursektoren. Dette er dagens kortinnlegg!

  • Debattredaksjonen

Kontraproduktivt om TTO-er

Forskningssenteret Simula anbefalte nylig å slutte å finansiere teknologioverføringskontor-ordninger, altså TTO-er (Technology Transfer Offices). Metodikk og konklusjon fra Simula er uheldig og feil. Med gamle tall (2016) har Simula laget et nytt mål på TTO-effektivitet. Kun Simula selv scorer bra i en særdeles svak modell. Kun eksisterende TTO-portefølje vurderes.

Jeg jobbet i selskapet DRS (solgt 2013), som raskt fikk omsetning over 100 millioner hos ny eier. Er ikke dette av verdi? Salget av selskapet ga midler til oppfinner, fagmiljø, TTO og investorer. En TTO må dele med alle disse nettopp for at selskapene skal lykkes.

Hvorfor måle suksess i TTO-ers prosentvise eierandel? Simulas metode er irrelevant og kontraproduktiv. En TTO er en god one-stop-shop for entreprenører som ønsker nye caser for oppfinnere og for investorer. TTO-er er avgjørende ved patentering, markedsundersøkelse, finansiering og tidlig vekst. Flere av TTO-selskapene gis EU-støtte.

Takket være TTO-ene er det nå et system for å kommersialisere universitetsoppfinnelser. Vi lager et økosystem som fungerer. TTO-prosjektet Mobitroll ble til Kahoot. Nåværende børsverdi er 7,5 milliarder.

Gisle Østereng, entreprenør


Hvordan skal vi fordele kulturmakten?

Mangfold er selve forutsetningen for kvalitet, skrev Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en kronikk i Aftenposten. Jeg kunne ikke vært mer enig, men for å oppnå kulturelt mangfold kreves ambisjoner og politisk handling fremfor ønsketenkning.

Det stemmer at det er viktig med mer mangfold i styrene, ledelsen og staben i kultursektoren, og at flere med minoritetsbakgrunn får slippe til der makten sitter. Dette kommer ikke til å skje frivillig. Skal mangfoldet øke i styrene, ledelsen og administrasjonen, trengs det tydelige politiske føringer.

Når Kulturrådet nå presenterer og vurderer sin satsing på kulturelt mangfold, er det en ypperlig anledning for kulturminister Trine Skei Grande til å vise hvor fremtidens ledelse skal ligge. Å forvente at Kulturrådets satsing på kulturelt mangfold skal ledes av folk med minoritetsbakgrunn bør være en selvfølgelighet. Det er heller ikke nok hvis det bare er Kulturrådets ledelse som utfordres, også andre nasjonale kulturinstitusjoner må ta ansvar for kulturelt mangfold i alle ledd.

Kulturrådets direktør har en fortelling om dem som sitter ved makten i dag, men hva er de andres fortelling? Det kommer delvis frem i antologien fra Critical Friends som presenteres på konferansen Nordic Dialogues: Towards an Inclusive Cultural Sector. Spørsmålet er: Hva skjer med denne fortellingen? Og hva skjer med handlingsplanen som skal presenteres på samme konferanse? Vi håper planen ikke bare etterfølges av tomme løfter, men av visjoner, handling og økt mangfold på alle nivåer.

Det som sies om kulturelt mangfold i disse dager, ble diskutert allerede for 20 år siden. I perioden 1997–1999 forelå det en handlingsplan fra Nordisk ministerråd, og ledelsen i Kulturrådet viste vilje til å gjennomføre den. Likevel endte planen i en skuff. En større satsing fra Kulturrådet på dette feltet ble avsluttet uten noen plan om videreføring. Hvilke garantier har vi nå for at dette ikke gjentar seg?

Khalid Salimi, direktør Melahuset og tidl.nestleder Norsk kulturråd

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Innovasjon
  3. Kulturrådet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni