Debatt

Kort sagt, onsdag 5. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Utdanning og brystkreft. Bussjåførers lønn. Mindretallsregjeringer. Ytringsfrihet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Antirasister innskrenker ikke andres ytringsfrihet

Debatt om rasismens eksistens er en avsporing, som jeg skrev i Aftenposten 21. juli. Det er også en metadebatt om ytringsfrihet og språklige begreper (Aftenpostens kommentator Frank Rossavik 23. juli.)

Som jurist setter jeg presist språk høyt og bruker sjelden nyord, men er takknemlig for at Thomas Prestø introduserte «melaninrik». Et beskrivende begrep, og et svar til dem som ikke vil gi slipp på ordet «neger» fordi de «vet ikke hva vi skal kalle dem».

Systemisk rasisme er ikke et nyord. Jeg har kjent det siden 80-tallet, og Rossavik forstår det, men reagerer på det språklig. Det er en mer akademisk øvelse og bør ikke brukes til å avlede fra rasismedebatten.

At antirasister innskrenker andres ytringsfrihet, er jeg uenig i. At ytringer blir motsagt og kan få økonomiske eller sosiale konsekvenser, er ikke nytt. Selv med økt ytringsrom gjennom internett er det vel bare betalte kommentatorer og allerede sosialt og økonomisk utstøtte narkomane som kan ytre seg tilnærmet fritt.

Antirasister jobber ikke for forskjellsbehandling, men likestilling. Vi vil ikke frata andre frihet og mulighet, men gi melaninrike det samme.

Hatem Ben Mansour, seniorrådgiver, nestleder i styret, Transcultural Arts Productions


Utdanning og brystkreft

Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen kommer med påstander 31. juli som vi må få oppklare. Vi har sett på sosioøkonomiske forhold og forekomst, dødelighet og overlevelse av brystkreft hos unge kvinner (under 50) over tid.

Vi fant at brystkreftdødelighet de siste tiår har falt hos høyt, men ikke hos lavt utdannede. Noe av forklaringen er nok at høyt utdannede kvinner får sin svulst oppdaget på et tidligere stadium. Men når vi skal tolke trender, må vi se på både forekomst, dødelighet og stadium-spesifikk overlevelse. Derfor så vi på hvilken rolle utdanning spiller i overlevelse hos kvinner med samme utbredelse av sin kreft.

Til vår overraskelse fant vi at all gevinsten i bedring i overlevelse hos de med avansert brystkreft var hos de høyt utdannede.

Hva det skyldes, vet vi ikke. Vi tror ikke kvinner med høy utdanning undersøkes grundigere, eller at standardbehandlingen som tilbys, er annerledes. Men kanskje er det aspekter i avansert kreftbehandling som er enklere å håndtere for de med høy utdanning.

Lignende funn er beskrevet for annen kreft. Blant dem som får oppdaget en lungekreft tidlig, er sjansen for å bli operert mye høyere hos høyt utdannede. Det er også forskjeller i hvem som får strålebehandling.

Vi tror det er viktig å ikke stikke hodet i sanden for sosioøkonomiske forskjeller. La oss heller tenke høyt om hva som bør undersøkes videre, slik at alle kvinner har like muligheter for å overleve sin avanserte brystkreft, uansett utdanning.

Cassie Trewin-Nybråten, epidemiolog og statistiker, Kreftregisteret

Bjørn Heine Strand, seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret


Foran årets lønnsoppgjør: Hvem skal kjøre bussen?

Selv om landets bussførere denne koronavåren bokstavelig talt har holdt samfunnshjulene i gang, er det ingen kamp om jobbene bak bussrattet. Bussbransjen forgubbes sakte, men sikkert. Mens gjennomsnittsborgeren her til lands så vidt har bikket 40 år, er en gjennomsnitts bussfører rundt 60.

At en «vanlig» bussfører av i dag kan gå av med ordinær alderspensjon i løpet av to valgperioder, burde interessere de av landets fylkespolitikere som tviholder på at bussrutene skal på anbud. Noe er løst ved å hente bussførere utenlands. Utstrakt bruk av pensjonister maskerer også førermangelen.

Rekrutteringen har skrantet lenge og var ett av hovedargumentene for at arbeidsgivere (NHO og Spekter) og arbeidstagere (Fagforbundet, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund i LO, samt YTF i YS) ble enige om innføring av Bussbransjeavtalen i 2008. En felles nasjonal tariffavtale skulle sikre bussførerne et lønnsnivå på nivå med industriarbeidere. Men bussførerne henger stadig etter lønnsmessig, og forrige lønnsoppgjør endte med reallønnsnedgang. Rekrutteringen blir deretter.

Dette er også et klimaspørsmål. Hvis bussen skal bli et reelt alternativ til bilen, så må jo noen kjøre bussen. Selv ikke i år er det kø hos landets busselskaper av arbeidsledige flyvere som søker ny jobb. Nesten ingen andre heller for den saks skyld.

Bussførerne forventer en lønn som står i forhold til ansvaret de har. Selv mens koronapandemien var på sitt verste, utførte førerne sin samfunnskritiske oppgave. Avgangene ble kjørt, ofte med nye rutetider.

Mens Stein Lier-Hansen i NHO, sammen med forståsegpåere, nærmest avlyser lønnsoppgjøret, er det blant bussførerne en klar forventning til at lønnsoppgjøret skal innfri gamle lønnskrav.

Bussførernes forhandlere har fått god drahjelp av pandemien. For hvor stor del av næringslivet går i stå om bussene stanser? Full stopp kan fort bli resultatet om bussførerne i lønnsoppgjøret møtes med en blåkopi av frontfaget.
For å få flere til å ville kjøre bussen og ikke bare «ta» den, må førernes kompetanse, ansvar og risiko verdsettes. Derfor er tiden inne for å innfri kravet om industriarbeiderlønn.

Frode Eriksen, nestleder i bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Fagforbundet


Fulgte i Willochs fotspor

I en interessant kommentar til den parlamentariske situasjon ett år før stortingsvalget (1. august) kommer Harald Stanghelle i skade for å være litt for rask på avtrekkeren.

Han hevder at Erna Solberg er den første statsminister «som har tapt en flertallsregjering, for så å regjere videre i mindretall som om ingenting var hendt».

Men det er jo ikke tilfelle. Etter valget i 1985 tapte regjeringspartiene Høyre, Sp og KrF sitt flertall på Stortinget. Men regjeringen Willoch fortsatte like fullt å regjere i mindretall – inntil den tapte et kabinettsspørsmål året etter.

Gunnar Magnus, Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Brystkreft
  3. Lønnsoppgjør
  4. Buss
  5. Regjeringen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september