Debatt

Ny medielov er en gave til journalistikken | Dag Idar Tryggestad og Ina Lindahl Nyrud

  • Dag Idar Tryggestad
    Nestleder, Norsk Journalistlag
  • Ina Lindahl Nyrud
    Medierettsadvokat Norsk Journalistlag

Medieansvarsloven er tilpasset en moderne tid, skriver innleggsforfatterne. Bildet: Medieminister Abid Raja (V). Olav Olsen

Den er noe av det beste som har skjedd for å beskytte journalister og medier som driver etter de journalistfaglige metodene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Journalister har ulike juridiske rammer når sakene deres publiseres på papir eller nett. Det blir det heldigvis slutt på.

I dag behandler familie- og kulturkomiteen på Stortinget medieansvarsloven, en splitter ny lov om journalistikk og journalisters arbeidsvilkår.

Den er noe av det beste som har skjedd for å beskytte journalister og medier som driver etter de journalistfaglige metodene.

At det rettslige begrepet for disse blir «redaktørstyrte journalistiske medier», betyr at reglene tar opp i seg journalistenes rolle, og understreker journalistikkens samfunnsbetydning.

Den nye loven skal gjelde for nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.

Les også

Kulturministeren vil vedta medielov i kampen mot falske nyheter

Redaktøransvaret

Redaktørfunksjonen står sentralt i medielovgivningen.

Redaktøransvaret pålegger vedkommende å gjøre seg kjent med journalistikken som publiseres, alternativt sikre betryggende kontroll av redaksjonell virksomhet. Redaktørene skal i tillegg være garantistene for at innholdet utelukkende er basert på uavhengige journalistiske vurderinger.

Journalister jobber i mediehus, og de fleste produserer saker til flere medier – både avis, TV og nett. Likevel gjelder forskjellige regler etter hva slags medium saken publiseres på. Dersom redaksjonelt stoff publiseres i en nettavis, finnes det utrolig nok ikke et særskilt redaktøransvar. Med den nye loven blir redaktøransvaret teknologinøytralt og vil også gjelde for elektroniske medier.

Redaktørens ansvar vil fremdeles også gjelde for reklame i mediene. At øverste redaksjonelle leder også har innflytelse over annonseinnholdet, er viktig i kampen for å opprettholde skillet mellom journalistikk og markedsføring.

Dag Idar Tryggestad. Anette Andreassen

Reklame må ikke forveksles med journalistisk virksomhet. Særlig i en tid der markedsføring har til hensikt å etterligne journalistikk i innhold og presentasjon.

Ansvarliggjør de useriøse

I dag er det uklart hvem som har det rettslige ansvaret for det som blir skrevet i medienes egne kommentarfelt. Den nye loven vil avklare at nettdebattanter er ansvarlige for egne ytringer, men at redaktøren også har et medansvar når det åpnes opp for slike debatter i mediene.

Redaktøren, eller den som handler på vegne av redaktøren, vil kunne fri seg fra ansvar dersom han eller hun uten ugrunnet opphold fjerner eller sperrer tilgangen til klart rettsstridige innlegg. Det kan for eksempel være hatefulle ytringer og ytringer som oppfordrer til vold, eller er direkte trusler mot journalister eller andre.

Les også

Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne

Dette innebærer at i mange tilfeller vil det være tilstrekkelig at andre utenforstående varsler redaktøren om ulovlige innlegg. Likevel holder ikke det hvis innlegg er åpenbart rettsstridige. Redaktøren må i slike tilfeller – på eget initiativ – iverksette tiltak for å hindre denne type innhold på plattformen.

Dette vil kunne bidra til å skille de seriøse mediene fra de useriøse. Det gir anledning til å forfølge dem som kan mistenkes for bevisst å la slike ytringer bli liggende utover «ugrunnet opphold». Det mener vi er bra.

Hva med kildevernet?

Samtidig gjenstår et viktig spørsmål: Hva vil regjeringen gjøre for å styrke journalisters vern om anonyme kilder som er under press fra flere kanter?

Ina Lindahl Nyrud Norsk Journalistlag


Det blir spennende å se hvordan justisminister Monica Mæland vil arbeide videre for å styrke kildevernet og anonymitetsretten, altså borgernes mulighet til å ytre seg i situasjoner hvor de ikke ønsker å tre frem med sin identitet i det offentlige rom.

Til tross for at journalisters vern om anonyme kilder er en menneskerettighet, har ny lovgivning og teknologi, for eksempel økt bruk av overvåking, ført til press på kildevernet. Det finnes heller ikke et eneste eksempel fra nyere tid der politiet korrekt har fulgt dagens kildevernregler ved ransaking og beslag. Det hjelper lite at en kilde har tillit til at journalisten ikke vil røpe vedkommendes identitet, dersom man risikerer at myndighetene likevel kan avdekke den.

Sverige er det landet i Europa som har gitt kildevernet sterkest beskyttelse. Skal norske journalister få et like godt vern som sine svenske kolleger, må det innføres en yrkesmessig taushetsplikt om anonyme kilders identitet. I tillegg må det etableres et etterforskningsforbud, som innebærer at som utgangspunkt kan ingen etterforske hvem som er den anonyme kilden.

Medieansvarsloven er tilpasset en moderne tid. Den har funnet en riktig balanse mellom ytringsfriheten og hensyn som begrenser denne.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Journalistikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den nye medieansvarsloven gjør ting enklere for mediene, myndighetene og menigmann

  2. KOMMENTAR

    Hvem er redd for Kristin Skogen Lund?

  3. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  4. MENINGER

    Hva kan skje når idretten ikke lenger kan styre hva journalistene skal skrive?

  5. KOMMENTAR

    Selv om innholdet i en lekkasje i utgangspunktet er hemmeligstemplet, kan informasjonen være viktig for offentligheten

  6. DEBATT

    Forfatterne svarer på kritikken: Journalistikken under #metoo var ikke plettfri