Debatt

Reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til dem som ble dømt i «æresretten»: Arrogansen er formidabel | Arnfinn Moland

  • Arnfinn Moland
    Førsteamanuensis

Vår hang etter å dømme krigsgenerasjonens måte å komme ut av et femårig traume på er lite aktverdig, mener Arnfinn Moland. Olav Olsen

Fortidens forståelse forvitrer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Det er ikke umulig å forestille seg at det var et helt annet klima i 1945, som man kan se annerledes på i dag. Man må kunne si at det ble handlet mye på følelser. Hele nasjonen var i en tilstand som kanskje ikke gjorde det så lett å skille mellom hva som er hva.»

Sitatet er fra Morgenbladet 25. mars, uttalt av Heidi Marie Kriznik, leder i Forfatterforeningen.

Det skal godt gjøres på et så kort sitat å demonstrere en slik mangel på innsikt og kunnskap om et samfunn som har gjennomlevd fem års okkupasjon under en militær stormakt, dominert av nazismen, en av de dødeligste ideologier verden har sett.

Arnfinn Moland er tidligere leder av Norsk Hjemmefrontmuseum. Privat

En kuriøs unnskyldning

Bakgrunnen for sitatet er Forfatterforeningens unnskyldning i 2018 til dem som ble dømt i «æresretten», et utenomrettslig oppgjør innad i kunstnerorganisasjonene i 1945. Trolig blir dette i fremtiden – hvis man er optimist – stående som den mest kuriøse av de mange offentlige unnskyldninger som er blitt fremsagt om forhold knyttet til kampen mot nazismen i disse fem år i Norges historie.

«Det ble handlet mye på følelser», sier lederen i en forening som burde være en garantist for kunnskap, innsikt og forståelse, ikke minst om motstand mot diktatur og dødelige anslag mot det frie ord.

Fem år med arrestasjoner, fangenskap, tortur og henrettelser skapte en del «følelser», som også førte til handlinger, i det store og hele innenfor en rettsstatlig regi, men i dette tilfellet også et ønske i Forfatterforeningen om å rydde opp i egne rekker, på lik linje med mange andre yrkesområder.

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik, her avbildet ved en annen anledning. Olav Olsen

Slik presenteres saken på Forfatterforeningens hjemmeside: «Et rystende innblikk i den urettferdighet og vilkårlighet som preget den såkalte «Æresretten» umiddelbart etter krigen.» Ord som «uhyrlighet» og «skamplett» brukes om vedtaket i 1945, fattet av dem som hadde opplevd fem år under Hitler.

Heldigvis er det noen som har reagert. Kjartan Fløgstad, med mer enn 50 års medlemskap, har meldt seg ut i protest. Det er foreløpig et lyspunkt, og det bør være et mene tekel for Forfatterforeningen. Tankene bringes 31 år tilbake til 1988, 43 år etter frigjøringen, til en feide mellom journalist, forfatter, filmmaker og motstandsmann Arne Skouen, trolig også i sin tid medlem av Forfatterforeningen, og historiker Hans Fredrik Dahl.

Les også

Arnfinn Moland om Michelets bok om Hjemmefronten: Et faglig og etisk forfeilet prosjekt

«Bøllenes diktatur»

Dahl hadde dette året i en bokanmeldelse skrevet at Nasjonal Samling hadde «en alternativ oppfatning» av hva som var landets beste, «som ikke nødvendigvis var mindre konsistent enn flertallets».

Denne oppsiktsvekkende vurderingen av et norsk naziparti fra kulturradikaleren Dahl, gikk ikke upåaktet hen. Men da Skouen tok ham fatt, repliserte Dahl at førstnevnte ga historikerne en «påminnelse om fortidens tenkemåte».

Mannen som hver dag i 12 år skrev sin «ytring» øverst til venstre på fjerde side i Dagbladet, tilsammen 2850, lot selvsagt ikke Dahl død i synden, etter å ha slått fast at «den overbærende arrogansen» til Dahl var «formidabel» (Dagbladet 15. september 1988). Skouen hadde så langt holdt seg unna debatten om okkupasjonshistorien, av følgende grunn:

«Jeg har funnet debatten overflødig, fordi vi som ble voksne i 30-årene opplevde et brutalt privilegium: vi gjennomgikk en forskole i europeisk storpolitikk, som pekte mot en kommende katastrofe, og som pekte mot dagen og timen da vi skulle prøves i valget mellom demokratiske verdier og bøllenes diktatur. Vi var nært fortrolige med Hitler og Goebbels, som brølte i våre radioapparater, og vi var like samtidig med den norske satellitten Vidkun Quisling. Slik var vi rustet til å treffe vårt politiske valg som ingen annen generasjon i Norge hverken før eller siden, og vi hadde tid til å områ oss.(…) Læretiden vi hadde vært gjennom smadret enhver politisk uskyld. Motivene for handlemåter var klare.»

Også 1930-tallets forfattere gjennomgikk denne «forskole i europeisk politikk». Diktet Du må ikke sove ble skrevet i 1937 og siteres ennå flittig i dag. Fire år senere ble forfatteren, Arnulf Øverland, innhentet av «bøllenes diktatur».

Les også

– Det har vært et sterkt ønske om å kontrollere fortellingen om krigen

Arrogansen er formidabel

Er vi virkelig kommet dit at våre forfattere i dag føler seg moralsk kapable til å unnskylde et demokratisk fattet årsmøtevedtak i 1945, i den forening de selv representerer? Tror de virkelig at de skjønner hva som i fem år hadde stått på spill, bedre enn sine kolleger som selv hadde opplevd diktaturet på kroppen? Da må vi si som Skouen: Arrogansen er formidabel.

Vi nærmer oss 9. april – for 79. gang siden det tyske overfallet på Norge. La oss nok en gang tenke gjennom og forsøke å forstå hvilken skjellsettende opplevelse okkupasjonen var for det norske folk og hvordan de valg den enkelte gjorde, måtte få betydning i etterkrigstiden.

Vår hang etter å dømme krigsgenerasjonens måte å komme ut av et femårig traume på er lite aktverdig og tjener ikke vår privilegerte generasjon til ære. Det kan komme tider da den enkelte igjen vil måtte ta stilling i en krisetid. La oss håpe at vi slipper Arne Skouens «brutale privilegium», som «smadret enhver politisk uskyld». Da må vi unngå at fortidens forståelse forvitrer.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Andre verdenskrig
  3. Kjartan Fløgstad

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det var nazismen som sto for uhyrlighetene, ikke æresretten i 1948

  2. KULTUR

    Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskylding i ny bok

  3. KRONIKK

    Granskningsrapporten om Forfatterforeningens æresrett er påfallende svak

  4. KRONIKK

    Til Forfatterforeningen: Vi legger neppe krigshistorien bak oss gjennom fortielse og forskjønnelse

  5. A-MAGASINET

    Et skred av norske bøker rammer Tyskland

  6. DEBATT

    Det er mange grunner til at togene ikke kan kjøre hele tiden