Debatt

Kort sagt, onsdag 1. april

  • Debattredaksjonen

Koronainformasjon og minoritetsbefolkningen. Koronapandemien og barn. Koronakrisen og unntakslover. Koronarisikoen for barn og ungdom med diabetes. NRK og koronadekningen. Alexander L. Kielland-plattformen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronainformasjonen må ut til alle!

For at alle skal kunne delta på koronadugnaden, er det avgjørende at informasjonen finnes på flere språk og er lett å finne. Folkehelseinstituttet har samlet informasjon på hele 27 språk, men for mennesker som ikke kan godt norsk, er ikke Folkehelseinstituttet det første stedet de tenker på å lete. FHI har også en YouTube-kanal om koronaviruset på flere språk. Men for å finne frem, må du klikke deg gjennom informasjon på norsk først.

NRK publiserte nylig en artikkel på flere språk og sendte den til kommunene, men svært få har lagt den ut. Når helsemyndighetene kommer med nye tiltak, er det viktig å oppdatere informasjonen. Det gjelder også lokale tiltak, som regler for bruk av fotballbaner, åpningstider på biblioteket, retningslinjer for å oppsøke lege og helsestasjon. Ja, det er krevende å få informasjonen ut til alle grupper i samfunnet, men det er ikke umulig. Bergen kommune får hjelp av innvandrermiljøet. Det finnes mange tolker som gjerne vil bidra. Hele befolkningen må inkluderes hvis vi skal forebygge smittespredning til utsatte grupper.

Parshang Aminian, Lillehammer

Et lys i tunnelen?

Det kan ikke utelukkes at også barn og unge kan smittes og bli kritisk syke av det nye koronaviruset. Men å vektlegge dette så sterkt som overlegene Hans Flaatten og Kristian Strand gjør i Aftenposten den 24. mars, blir feil. De viser til erfaringene fra svineinfluensapandemien i 2009, som «først og fremst rammet unge, også barn». Samtidig skriver de at eldre over 65 år ble mindre syke.

Dagens situasjon er totalt forskjellig fra dette bildet. Koronaviruset ser ut til å ramme folk i alle aldre, og det er de eldste som blir mest syke og dør. Tall fra Kina og Italia viser at bare 0,3 prosent av de smittede under 50 år dør, da inkludert smittede barn (Time Magazine, mars 2020). En studie fra Imperial College London, 16. mars, viste svært små tall for dødelighet blant dem under 20 år. Likevel må vi ta høyde for at også barn kan rammes hardt, spesielt blant sårbare grupper av befolkningen.

Selv om influensavirus fører til sykdom som ligner det vi nå opplever med koronaviruset, kan utfallet i befolkningen være helt forskjellig. De fleste av oss har nemlig gjentatte ganger, helt fra barndommen, vært utsatt for forskjellige stammer av influensavirus. I tillegg er mange vaksinert mot influensa. Vi har derfor utviklet varierende grad av immunitet mot influensa, enten det gjelder antistoffer eller såkalt cellulær immunitet. På den annen side, har vi sannsynligvis ikke vært eksponert for koronavirus tidligere.

Dette viruset er svært smittsomt, men samtidig ikke så dødelig som først antatt. Det er nemlig vist at bare halvparten av dem som smittes, får kliniske tegn til sykdom. Det gir håp om at smitten kan bre seg «i det stille» og gi opphav til beskyttende immunitet i store deler av befolkningen, samtidig som de mest sårbare av oss blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Det neste skritt fremover vil være å ta i bruk enklere testmetoder for å få kontroll med utviklingen av smitte og immunitet mot koronavirus i befolkningen, som Fridtjof Lund-Johansen skriver i Aftenposten 26. mars

Bjørn Haneberg, tidligere forskningssjef og Svenn-Erik Mamelund, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met

Koronakrisen og unntakslover

Sylo Taraku skrev i helgen at vi ikke må ta for lett på unntakslover. Det er et sunnhetstegn at ryggmargsrefleksen slår inn når en norsk regjering etterspør en midlertidig fullmakt. Dette er en ekstraordinær krisesituasjon. Koronaloven er et ekstraordinært tiltak.

Forrige uke mottok Nav rundt 200.000 søknader om dagpenger. Familier har mistet livsgrunnlaget sitt. Virksomheter står i fare for å bryte lover på grunn av karantenebegrensninger. Vi kunne hjulpet disse ved ordinær stortingsbehandling, men det ville vært tid- og ressurskrevende i en situasjon hvor vi mangler både tid og ressurser.

Loven er tidsbegrenset til én måned og gir ikke mulighet til å gripe inn i rettigheter som følger av Grunnloven eller menneskerettighetsloven. Stortinget kan med en tredjedel av stemmene avvise ethvert lovforslag. I Norge stoler vi på hverandre, men vi skal ikke ta tilliten for gitt. Dette var ingen enkel beslutning å ta.
Den midlertidige loven gjør at regjeringen i samråd med Stortinget er i bedre stand til å iverksette raske, treffsikre tiltak for de mange som trenger det. Det er jeg glad for.

Svein Harberg, stortingsrepresentant (H)

Koronarisikoen for barn og ungdom med diabetes er ikke forhøyet

26. mars publiserte Helsedirektoratet råd til personer i Norge med særlig risiko for alvorlig sykdom og død hvis de smittes av koronavirus. Blant risikogruppene er personer med diabetes. Det er nødvendig å nyansere dette noe.

I en oppdatering publisert 25. mars av International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes (ISPAD) refereres erfaringer fra barneleger som jobber i Italia og Kina, land hvor det som kjent er eller har vært stor forekomst av koronavirusinfeksjoner. Oppdateringen viser at det så langt ikke var rapportert om noen barn eller ungdom med diabetes innlagt på sykehus i Kina eller Italia på grunn av koronavirusinfeksjon.

Dette tilsier at barn med diabetes ikke har forhøyet risiko for alvorlig sykdom og død dersom de smittes med koronavirus. En forutsetning er imidlertid at standard diabetesbehandling av barn og ungdom ved barneavdelingene våre opprettholdes, slik at vi unngår forsinket diagnostikk og behandling av alvorlige og akutte diabeteskomplikasjoner. Erfaringene fra Italia og Kina viser at for barn og ungdom med diabetes, er dette en større risiko enn koronavirus.

Lars Krogvold, overlege, Barneklinikken, Oslo universitetssykehus


Kjære NRK, ikke overdriv!

Takk for god informasjon, men gi oss et pusterom. Mange eldre og ensomme som nå sitter isolert hjemme, bruker ikke strømmekanalene de unge benytter, men er henvist til tragiske nyhetsoppdateringer, dagen lang. Vi trenger fakta, men ikke på en måte som øker følelsen av drama og undergang.

Jeg oppfordrer derfor NRK til å vise litt mer måtehold, slik at befolkningen kan holde motet oppe. Immunforsvar og livslengde påvirkes positivt av tilhørighet til et fellesskap og generell livsinnstilling, uten at jeg påstår at det er en kur mot virus. Mange ensomme er derfor bedre tjent med å flytte fokuset over på det som gjør livet verdt å leve mens døren til fellesskapet er stengt, enn det som bryter sammen. Hva med å erstatte direktesendinger fra sykehus med kurs i stressmestring? Eller bare noen gode programmer som formidler tro, håp og kjærlighet. Min far, som sitter mye alene hjemme, ville satt pris på noe mer oppløftende innimellom dystre fakta.

Håpefull hilsen Anne Nielsen, pedagog, samtaleterapeut og politiker for MDG


Ulykken vi ikke ble ferdige med

I Aftenposten 25. mars er det en artikkel om Alexander L. Kielland ulykken. I artikkelen er det en feilaktig beskrivelse på et sentralt punkt og dessuten en sterkt misvisende fremstilling av robustheten av plattformen.

Under overskriften «Plattformen som ikke kunne kantre» står følgende, sitat: «Alexander L. Kielland var plattformen som ikke kunne kantre. Plattformen var en pentagonkonstruksjon som hvilte på fem legger som sto på pongtonger. Den skulle kunne miste en legg uten å kantre.»

Dette er feil. Det fantes ikke et slikt krav til plattformen. Like etter ulykken flagget Sjøfartsdirektoratet et slikt krav. Det ble møtt med unison motstand fra næringen. Utgangspunktet for dette var at en rekke plattformer, eksempelvis av typen Aker H3, var bygd med en langsgående og robust pongtong på hver side. Pongtongene var forbundet med fire søyler til dekket over. Med en slik konstruksjon var det nærmest umulig å miste en søyle. Kravet ble endret til at en plattform skulle tåle å miste oppdrift tilsvarende volumet av en søyle uten å kantre, og dette er nå gjeldende krav.

Sammenlignet med plattformer av Aker H3 typen, ser en at Kielland-plattformen er en meget sårbar konstruksjon med sine smekre støttestag. Plattformen hadde også den svakhet at brudd på ett av støttestagene, ville medføre at søylen det støttet, ville bli «revet bort» slik den ble under ulykken.

Helge Ståle Soma, sivilingeniør

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Alexander L. Kielland-ulykken
  3. Svein Harberg
  4. Koronaviruset
  5. Barn
  6. Sykdom
  7. Influensa

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober