Debatt

Kort sagt, torsdag 13. februar

  • Debattredaksjonen

Antibiotikabruk. TV i skolebarnas lunsjpause. Polen og LHBT. Ap og utenlandskabler. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske pasienter krever ikke antibiotika

Skyldes fastlegekrisen kravstore pasienter? Ut fra Nina Lykkes roman Full spredning har A-magasinet spurt 10 fastleger som selvsagt hadde «gode» historier å komme med. Med mine 35 år som fastlege er det heller ikke vanskelig å finne slike eksempler. A-magasinets konklusjon er at kravstore pasienter er problemet.

På fastlegenes egne fora er ikke dette hovedårsaken til økning i arbeidstid. Flertallet av pasientene er ikke kravstore. De har et langvarig og tillitsfullt forhold til legen sin, et viktig holdepunkt i en vanskelig hverdag.
Ut fra A-magasinet ville vi forvente at kravet om antibiotika har økt. Diagnostikk av luftveisinfeksjoner er ofte usikker, med få hjelpemidler. Da kan pasienter ønske antibiotika for å være på den sikre siden.

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) har nylig gjennomført flere tiltak mot fastleger. Forbruket har falt med nærmere 25 prosent nasjonalt i 2012–2019. Fastlegene er mer restriktive, og pasientenes holdning til antibiotikabruk har endret seg kraftig. Budskapet om at all moderne medisin er basert på virksom antibiotika, og at restriktiv bruk må til for at ikke resistensen skal øke, har gått hjem.

Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo og forskningsleder, Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)


La barna snakke, ikke se på TV, i lunsjpausen!

Like før helgen kunne man lese i Aftenposten at over halvparten av norske elever ser på TV i lunsjpausen på skolen. Da jeg gikk på barneskolen, var det høytlesning av Brødrene Løvehjerte i spisepausen. Jeg skjønner at skolehverdagen er annerledes i dag. Det kan være lærerikt å se på Supernytt eller Newton i matpausen av og til. Men jeg sitter likevel igjen med en uggen følelse. Bør virkelig skjermen styre den tiden barna har til å være med hverandre i matpausen?

Matpausen er ikke bare en tid for å bli mett. Matpausen skal være en pause fra den organiserte og travle skolehverdagen. Det skal gi et sosialt fellesskap der barn kan snakke sammen, spise, smake, diskutere og føle seg som en del av fellesskapet.

De siste årene har vi fått mer forskning om hvordan mye skjermtid påvirker barns utvikling. Mye tyder på at mye skjermtid og konstant strøm av informasjon, kan være med på å svekke barns utholdenhet og kreativitet. Morsomme TV-programmer gir raskere rus til belønningssystemet i hjernen vår enn høytlesning om dragen Kratlas ild. Men i vår tid må skolen også være en motvekt til det heseblesende tempoet som ikke gir rom for gode samtaler eller refleksjon.

TV-titting kan ikke forbys eller påbys fra Stortinget. Vi må ha tillit til at faglig sterke lærere tar gode valg. Men det er mye som tyder på at underholdende TV-titting er blitt en lettvint uvane. Det er på tide at rektor og lærerne tar ansvar, lytter til foreldre og diskuterer hvor mye skjermtid elevene skal ha.

Min oppfordring er i hvert fall klar: Snu pultene mot hverandre i spisepausen, ikke mot TV-en.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (H)


LHBT-ideologiens totalitære ansikt

I en kronikk 10. februar skriver Torvald Therkildsen: «Erkebiskop Jedraszewski har beskrevet LHBT-personer som 'regnbuepest'.»
Nærmere undersøkelser viser at påstanden er usann. Erkebiskopen av Krakow sammenlignet kommunistisk ideologi og LHBT-ideologi. Etter å ha takket for Polens frigjøring fra den totalitære sovjetkommunistiske ideologien, sier han om LHBT-ideologien at den er neo-marxistisk i sin «absolutistiske ambisjon». Han tar avstand fra LHBT-organisasjoner og deres lobbygrupper og støttespillere, men karakteriserer ingen som pest.

Utslag av det Jedraszewski kaller absolutistisk ambisjon er å presse såkalt «rosa kompetanse» inn i norske skoler og barnehager. Andre utslag er at Norges Håndballforbund ikke vil (eller ikke tør etter press) å la spille håndballkamper i en hall eiet av et kirkesamfunn som tar avstand fra homofil praksis. Eller at en fengselsprest i Sarpsborg forlanges sparket fordi han har feil meninger om homofilt samliv.

Vi er, håper jeg, enige om at alle må få leve sine liv som de vil, og at tanke- og ytringsfriheten gjelder. Mange ønsker ikke å bli påtvunget de samme verdier eller den samme virkelighetsoppfatning som hersker hos LHBT-pressgrupper. Jedraszewski har rød erfaring og kjenner intuitivt ensrettingsforsøkene og intoleransen igjen. Og for ordens skyld, siden Therkildsens kronikk er et sammensurium av problemstillinger: Erkebiskopen forsvarer ikke vold mot homofile.

Håkon Bleken, advokat (H)

Ap hopper ikke i North Connect-saken

Andreas Slettholm avlegger Arbeiderpartiet visitt i sin lørdagskommentar 8. februar. «Ingen vet hvor Arbeiderpartiet hopper» i North Connect-saken, påstår han.

Vel, det gjør man faktisk, for Arbeiderpartiet hopper ikke. Vi har nemlig ment nøyaktig det samme hele tiden: Vi vil først høste erfaringer med de kablene som er under bygging, og vi mener at slike kabler bør eies og driftes av Statnett. Det mente vi da vi satt i regjering, det mente vi da vi gikk imot Fremskrittspartiets endring av Energiloven i 2016 som åpnet for private kabler, og det mente vi da saken var oppe i mars 2018.

Arbeiderpartiet er positiv til kraftutveksling, som har tjent norske forbrukere og norsk industri vel. Det betyr imidlertid ikke at man trenger å være ukritisk tilhenger av ethvert nytt prosjekt. Norge har 17 utenlandsforbindelser allerede, og ja, flere av disse har hatt påviselig klimaeffekt, som når norsk vannkraft har bidratt til at Danmark har kunnet kutte ned sin kullkraftproduksjon.

Storbritannia er ikke Danmark. Enn så lenge er strømprisen der høyere enn hos oss, og det er en legitim bekymring i norske industrimiljøer for at flere kabler dit nå vil ha en helt annen effekt på norsk kraftpris enn utvekslingen med Norden og Nord-Europa har hatt. Vi tar denne bekymringen på alvor, da lave priser er en viktig konkurransefordel.

I disse dager ferdigstilles to Statnett-eide utenlandskabler som ble planlagt mens vi satt i Stoltenberg-regjeringen. Vår daværende kollega, Senterpartiets Ola Borten Moe, forhandlet frem North Sea Link, som går fra Suldal til Newcastle, med oppstart 2021. Også denne vil bidra med balansekraft i det britiske energiskiftet.

Man kan gjøre teoretiske beregninger av hva dette betyr for kraftprisen i Norge. Men også det britiske kraftsystemet er i endring. Vi mener det er klokt å avvente hva disse nye kablene vil bety i praksis før vi eventuelt bygger ut ytterligere kapasitet. Dertil viker vi ikke fra prinsippet om at slike kabler skal drives av Statnett.

Hadia Tajik, Ap-nestleder og stortingsrepresentant og Espen Barth Eide, stortingsrepresentant (Ap)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. LHBT
  2. Skjermtid
  3. Barn
  4. Fastlegene
  5. Debatt
  6. Statnett
  7. Kabler

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det må høstes erfaring fra kraftkablene som bygges nå

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 17. februar

  3. DEBATT

    På tide å nyansere myten om den hjelpelause og lett påverkelege ungdomen

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 20. februar

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 18. februar

  6. DEBATT

    Den autoritære populismen hadde et større potensial i 1950-årene enn i dag. Men det kan være grunn til bekymring.