Kort sagt, torsdag 7. mai

Vindkraft. Palestinerne. Kina. Ungdomskriminalitet. Dette er dagens kortinnlegg!

Uavhengig forskning om vindkraft

Stein B. Jensen og Tore Undeland stiller i et innlegg i Aftenposten 5. mai spørsmål om Fridtjof Nansens Institutt leverer upartisk forskning om vindkraft. Jeg kan forsikre dem om at vårt prosjekt om håndteringen av naturhensyn i konsesjonsprosessen, er uhildet forskning.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har ikke bindinger til noen interesser, hverken tilhengere eller motstandere av mer vindkraft på land. Resultatene fra prosjektet publiseres i fagfellevurderte artikler og rapporter som er åpent tilgjengelig på instituttets hjemmeside. Vi har også formidlet resultater fra prosjektet på offentlige arrangementer som Arendalsuka og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) årlige vindkraftseminar og gjennom en rekke medieopptredener, kronikker og avisinnlegg.

Det er enkelt å dokumentere at vår forskning er uavhengig, men personangrep og mistenkeliggjøring av motiver er vanskeligere å gjøre noe med, dessverre. Når jeg har engasjert meg i vindkraftdebatten, er det på bakgrunn av forskning om hvordan vindkraftens konsekvenser for naturmangfold, arealbruk og friluftsliv håndteres i konsesjonsprosessen.

NVE-direktør Kjetil Lund har slått fast at vi nå er inne i den kraftigste utbyggingen av ny kraft i Norge siden vannkraftutbyggingene tidlig i 1980-årene. Denne utbyggingen innebærer omdisponering av arealer i svært stor skala. En opplyst debatt om hvordan vi kan unngå en bit for bit-nedbygging av norsk natur for å produsere mer fornybar kraft, bør være i alles interesse.

Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder Fridtjof Nansens Institutt

Ansvaret for palestinerne

Student Kirsti Sletten får en helside i Aftenposten 5. mai for å spørre om hvem som har ansvaret for palestinerne.

Et uttømmende svar ville krevd så stor plass at debattredaktøren sikkert ville sagt nei.

Et kort svar kan være følgende: Sletten blander to kort. Ansvaret for flyktningene etter den arabiske angrepskrigen i 1948 er de angripende staters, blant andre Libanon og Syria. Ansvaret for innbyggerne i den palestinske enheten på Vestbredden og Gaza har de palestinske myndighetene, som har hatt minst tre anledninger til å godkjenne en ordning i henhold til forutsetningene i Oslo-avtalen. At myndighetene, ved president Abbas, ikke har avholdt valg siden 2006 og er splittet mellom Fatah og Hamas, er ikke emnet for denne debatten, men kan være et bidrag.

Til slutt: Israels arabiske innbyggere (>20 prosent) motsier seg med overveldende flertall å bli borgere i den palestinske enheten.

Rolf Kirschner, Oslo

Feilaktig om Kina og WHO

Aftenpostens lederartikkel 5. mai inneholder følgende feilaktige påstander om Kina og Verdens helseorganisasjon (WHO): «Den 23. januar kunngjorde Verdens helseorganisasjon at det ikke var noen grunn til å erklære global helsekrise på grunn av koronaviruset, etter å ha vært i møte med kinesiske helsemyndigheter. Generaldirektør Tedros Adhanom Ghbreyesus opplyste at det ikke var påvist smitte mellom mennesker.» Dette bruker Aftenposten som bevis for at «man ikke kan stole på kinesiske myndigheter når det gjelder korona».

I generaldirektørens kunngjøring 23. januar opplyser han at komiteen har vært delt i synet på om de skal erklære global helsekrise ennå. Deretter heter det: «But make no mistake. This is an emergency in China, but it has not become a global health emergency. It may yet become one. WHO’s risk assessment is that the outbreak is a very high risk in China, and a high risk regionally and globally.»
Videre: «We know that there is human-to-human transmission in China, but for now it appears limited to family groups and health workers caring for infected patients.»

Kina kan kritiseres for mye i starten av pandemien, men kritikken må være redelig og etterrettelig. Aftenposten bør holde seg for god til å støtte Trump-administrasjonens agenda mot Kina og WHO på sviktende grunnlag.

Eirik Skattum, biolog

Levra har også ytringsfrihet!

Kommentator Andreas Slettholm leverer i Aftenposten 6. mai en parafrase over at alt nytt ikke er nytt, eller over «røsten fra dypet har ikke alltid rett», i kommentaren «Levra har ikke alltid rett».

Bakgrunnen er en kronikk fra politibetjent Jonas Andreassen, som er bekymret over ungdomskriminaliteten. Jeg er også blant dem som er bekymret over ungdomskriminaliteten. Om det også tidligere forekom grov vold, er vel ikke av særlig betydning dersom det er verre nå? Jeg har hørt historier fra en onkel som var politi rett før andre verdenskrig. Han kunne fortelle at grov brutalitet forekom også da. Men jeg føler meg helt sikker på at det er langt flere i dag enn tidligere som i svært unge år blir involvert i grov kriminalitet og med alvorligere konsekvenser.

Det som gjør denne utviklingen ekstra alvorlig, er at den også symboliserer en konsekvens av et nytt samfunnsfenomen, innvandringens betydning for samfunnsutviklingen. At majoritetssamfunnet ikke makter å håndtere en situasjon med kriminalitet blant unge innvandrere (det er kjent at det blant gjengangerne av ungdomskriminelle er et flertall med innvandrerbakgrunn), får betydning også for landets evne til å integrere innvandrere og flyktninger.
Slettholms alminneliggjøring av grov vold blant unge kriminelle er i alle fall ikke et bidrag til å stoppe utviklingen i ungdomskriminaliteten.

Arild Furuseth, bydelspolitiker (H), tidligere sosialarbeider

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter