Debatt

Forlagstoppene gjør forfatterne til skjøre, stakkarslige planter | Jon Rognlien

  • Jon Rognlien
    Nestleder i Norsk kritikerlag

Det verste ved at forlagstoppene målbærer sin stedfortredende krenkelse, på forfatternes vegne, er at de dermed også infantiliserer dem, skriver innleggsforfatteren. Maud Hol

Furtingen over dårlige anmeldelser vitner om dårlig rolleforståelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne våren har tre forlagstopper gått til angrep på kritikere som har felt negativ dom over bøker deres forlag har utgitt. Aschehougs forlagssjef Nora Campbell hevder at «noe gikk galt i Preben Jordals forsøk på å anmelde» Cesilie Holcks roman Til døds. Den er ikke «anmeldt på egne premisser».

Cappelen Damms salgsdirektør Knut Gørvell tar Cathrine Krøger i skole fordi hun ga Henrik H. Langelands Showtime! 2 på terningen: Kritikerne «må tenke over noe så enkelt som: Har jeg nå vært rettferdig overfor dette kunstproduktet som jeg kanskje ikke liker, men som andre mener har kvaliteter og som andre kritikere ser».

Kari Marstein, sjefredaktør i Gyldendal, refser Aftenposten og Atle Christensens anmeldelse av Wencke Mühleisens Redd deg selv, lille hjerte fordi han «får en helside [...] til å komme med underlige påstander ikke bare om boken, men også om virkeligheten».

Fremsnakkingstyranniet

Kanskje slik furting er farget av jubel- og heiamanien i sosiale medier, av fremsnakkingstyranniet og krenkelsesangsten. Uansett er dette noe nytt, og det kaller på litteratursosiologisk analyse.

Forlagstoppenes forhånelse av de tre profesjonelle kritikernes virke vitner om sviktende rolleforståelse.

Det verste ved at de målbærer sin stedfortredende krenkelse, på forfatternes vegne, er at de dermed også infantiliserer dem.

De gjør forfatterne til skjøre, stakkarslige planter som ikke kan klare seg selv, men som må bindes opp og trøstes slik foreldre gjør med småbarn. Det er enda en forhånelse.

Les også

«Kulturkritikken trenger også kritikk», skriver kulturedaktør Cecilie Asker

Ikke alle forunt å bli hyllet

Forfattere skal behandles som voksne mennesker. Når de velger å flytte en tekst ut på torget, vet de at de ikke lenger hersker over den. De vet at lesere vil reagere forskjellig på hva, hvordan og hvorfor de skriver.

De vet at seriøse medier har avtaler med kritikere som skal anvende sin kompetanse til å lese, analysere, kontekstualisere, fortolke og bedømme litteratur.

Selvsagt håper dikterne på å bli hyllet, men det er ikke alle forunt.

En hard kritisk lesning er smertefull, men også en mulighet til å forstå et verk på nye måter, på dypere, bredere og uventet vis. Det finnes eksempler på forfattere – ofte debutanter – som har gått i stykker ved å oppleve seg ydmyket og fornedret av kritikken. Det er ille, og derfor har det da også lenge vært en uformell regel at vi skal fare varsomt med debutantene.

Å slakte hellige kyr

Vi må likevel aldri glemme at det å produsere litteratur er et valg, en villet handling. Å publisere tekst er å be om oppmerksomhet og å trenge inn i leserens rom og tid.

Forfattere vil ofte fremstille sitt virke som noe de «må» gjøre, at de ikke kan annet, at det er et kall. Slike klisjeer skal ikke kritikken akseptere.

Vi må ta verket for hva det er, lese det på vår måte og redegjøre for hva vi finner.

Den kritiske virksomheten har vært sentral i utviklingen av den litterære offentligheten og er særlig viktig i en tid da samfunnet oversvømmes av kunstneriske uttrykk av vekslende kvalitet, ofte solgt inn med overdreven bruk av superlativer fra veltrente selgere med stadig større makt langs det litterære samlebåndet.

Kritikere er ikke tilfeldige synsere og wannabes som skal betjene forlagenes inntjening, men uavhengige kvalitetskontrollører som jobber på alvor. Heldigvis finnes det fortsatt noen som våger å slakte også hellige kyr.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Aschehoug
  3. Gyldendal
  4. Cappelen Damm
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Boken er vårens største litterære skandale i USA

  2. KRONIKK

    Hvorfor feirer vi ikke Hamsun?

  3. DEBATT

    Alt han rørte ved, vitner om en mesters hånd

  4. KULTUR

    Hun ble hyllet av Oprah Winfrey og solgte bøker i bøtter og spann. Så kom rasismeanklagene.

  5. KULTUR

    Herlig når Ambjørnsen lar Elling parere gruppesex og religiøs fanatisme.

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Klangen av en bestselger