Debatt

Kort sagt, torsdag 5. mars

  • Debattredaksjonen

Rask psykisk helsehjelp. Terningkast på skolerevyer. Fransk intelligensia. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rask psykisk helsehjelp ved en korsvei

Vi registrerer at Bent Høie vil satse på det kommunale lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH). Samtidig opplever vi en logisk brist når vi får høre hva satsingen er. Vi vil på det sterkeste advare mot å ta bort den treårige tilskuddsordningen, og kun gi utdanningsstøtte til flere kommuner, slik helseministeren foreslår.

RPH har fått resultater på bakgrunn av tilskudd som har gitt ramme for etablering, drift og kvalitetsutvikling. Et rent utdanningstilskudd vil gjøre at nødvendige faktorer for å utvikle tilbudet faller bort. Dette vil bli å smøre midlene tynt utover. Det blir en utvanning av den modellen Folkehelseinstituttet har forsket på- og som har gitt resultatene. Tvert om bør anledningen nyttes til å øke bevilgningene til kommunene betraktelig, hvor nærmere 300 kommuner står uten RPH.

Vi ber sentrale myndigheter om å ha ambisjoner i tråd med behovene i befolkningen, og videreutvikle lavterskeltilbud som virker.

Det koster å satse. Det koster langt mer å la være.

Hektor Hovgaard, psykolog, RPH Kristiansund, Linda Bjørnsund, sykepleier, RPH Bardu, Kyrre Dyregrov, psykolog, RPH Øygarden, Marit M. Jacobsen, sykepleier, RPH Trondheim


Må Aftenposten kaste terning?

Jeg så en skolerevy i Oslo. Aftenposten ga terningkast 3. Jeg kjente meg ikke igjen. Latteren uteble, står det. Anmelderens? Resten av salen lo i hvert fall. «Dette konseptet funket ikke», en knusende dom. Anmelderen forstår ikke hva revyen handler om, og påstår at heller ikke skuespillerne gjør det. Rar påstand. Og når ble det et krav om en tydelig tråd gjennom alle numre? Er det viktigere enn morsomme og godt fremførte innslag?

Anmeldelser er vurderinger, ikke vitenskap. Jeg savner ydmyke, nyanserte anmeldere. For skolerevyene blir Aftenpostens dom ofte stående alene, med fare for dårligere besøk og økonomi, selv om publikum liker revyen. I verste fall kan revygjengen miste gnist og motivasjon.

Vil avisen gi større plass til det positive? Neppe. Sitat Aftenposten: «Hvis man som anmelder setter en høy standard, så blir det mye morsommere. Det er dessuten kjedelig for revyen å få en femmer når alle andre også har fått det.» Den påståtte kjedsomheten ved en 5-er kan fjernes hvis avisen tør å avstå fra terningkast.

«Vi dømmer ut ifra hva de presterer, ikke ut ifra hva som er rettferdig i verden.» Det viser lav bevissthet om anmelderiets subjektive side. Så gå på skolerevyene! Døm selv. La dere underholde av flinke ungdommer! God fornøyelse!

Kari Wennemo, Oslo


Aron, Sartre, Mauriac og Algeriekrigen

I kortinnlegget «Blink og bom om fransk intelligentsia» svarer Jon Langdal på mitt innlegg i Aftenposten 25. februar.

Nei, gode Langdal, svært mange motstandarar av Algeriekrigen hadde ikkje berre ei etisk, men òg ei antikolonialistisk, altså politisk og prinsipiell tilnærming til krigen. Det hadde m.a. François Mauriac, som viste det som leiar av Comité France-Maghreb alt året før Algeriekrigen braut ut.
Nei, oppropet du tillegg Sartre («Le Manifeste dess 121»), kom slett ikkje frå hans penn, men han skreiv under saman med 250 andre intellektuelle. Og kommunistpartiet, som i 1947 var hovuddrivkrafta i motstanden mot Indokinakrigen, men som du meiner da var «nasjonalsjåvinistisk», hadde nok, utan at eg skal gå god for alle sider av politikken partiet førte, endra meining i 1954.

Det algeriske kommunistpartiet (PCA) og dagsavisa «Alger républicain» (redaktør: Henri Alleg), med nære band til det franske partiet og partiavisa L’Humanité, støtta frigjeringskampen, så begge vart forbodne i 1955. L’Humanité vart under krigen gong på gong sensurert eller inndregen. Førti ungkommunistar gjekk heller i fengsel enn å gjere verneplikta si i Algerie. Og den kjølige, distanserte analytikaren Raymond Aron var aldri med i den aktive moralske eller prinsipielle motstanden mot Algeriekrigen.

Svein Erling Lorås, pensjonert universitetslektor i fransk områdekunnskap, Universitet i Oslo


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skolerevy
  3. Psykisk helse