Politisk press bør ikke erstatte lover og regler
Hvis Stortinget skal gripe inn i en lovlig inngått arbeidsavtale, må Stortinget selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet.
Det er grunn til å være bekymret for den politiske utviklingen i etablerte demokratier. Særlig gjelder det land som vi forventer bedre av. Men selv når valgresultatene fører populistiske og illiberale politikere til makten, håper vi at solide demokratiske institusjoner og uavhengige domstoler vil forsvare rettsstaten.
Rettsstaten bygger på en fast funksjonsfordeling mellom lovgiverne og regjeringen. Det innebærer at også staten er bundet av egne lover, om nødvendig ved hjelp av uavhengige domstoler.
Heller ingen politikere er hevet over retten. Vernet mot vilkårlige og ugyldige beslutninger gjelder ikke bare personer, men også organisasjoner og bedrifter, inkludert statlige virksomheter som er skilt ut fra staten som eget rettssubjekt.
Samme rettslige normer
Styringen i staten må utøves innenfor de samme rettslige normer som kjennetegner en ukorrupt stat, med krav til innsyn, saklighet og forsvarlighet i saksbehandlingen, utelukkelse av inhabile og vern mot myndighetsmisbruk. Eventuelle kontrollorganer må selv respektere de forvaltningsrettslige rammer.
Objektive og lovbundne saklighetsnormer kan ikke fravikes av personlige, subjektive og andre utenforliggende hensyn som ikke kan gjenfinnes i kontrollkriterier som er gjort kjent på forhånd.
Ny avtale koster Tangen 15 millioner kroner i formuesskatt hvert år
Partienes verdisyn og politiske direktiver må gå veien om plenumsvedtak i Stortinget for å bli gjeldende styringsdirektiver for forvaltningen. Stortinget treffer ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Derimot er det satt egne bestemmelser som skal sikre Stortinget et opplyst og forsvarlig grunnlag for de beslutningene det treffer.
Stortinget må selv følge lover
Mange har i den såkalte Tangen-saken vært opptatt av at ansettelsesprosessen ikke har vært ryddig. Men hvis Stortinget skal gripe inn i en lovlig inngått arbeidsavtale, må Stortinget selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. At saken nå tilsynelatende er «løst», endrer ikke på dette.
Det synes å være en utbredt oppfatning at Stortinget allerede har behandlet denne saken, og at Stortinget er enstemmig. Det er ikke tilfellet.
En stortingskomité hverken skal eller kan representere Stortinget utad eller instruere regjeringen. Finanskomiteens innstilling etterlater dessuten alvorlige spørsmål som trenger avklaring. Det er store mangler, både ved den saksbehandlingen som er skjedd i Norges Banks representantskap og i finanskomiteen.
Inneholder feil
Representantskapet i Norges Bank er annerledes enn andre tilsyns- og kontrollorganer som rapporterer til Stortinget. I motsetning til for eksempel Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen er representantskapet i Norges Bank ikke oppnevnt på grunn av faglig kompetanse. Det gjør det ikke mindre viktig å følge den arbeidsmetodikk og de kvalitetskrav som stilles til tilsyn og kontroll i staten.
Dessverre kan det reises en lang rekke spørsmål ved representantskapets tilsyn i denne saken, hvilket illustreres av at det saksgrunnlaget Stortinget har fått, inneholder feil, og at det ble formidlet ytterligere feil under selve høringen.
Representantskapet har ikke problematisert grensene for sitt eget mandat, og det er uklart hvilken saksforberedelse som er skjedd, og hvilke juridiske utredninger som er gjort. Det er for eksempel ikke gitt adgang til kontradiksjon når det gjelder de mest alvorlige påstandene. Det er også opplyst at representantskapet har vært enstemmig, mens det i virkeligheten har vært reell uenighet.
Nektet innsyn
Også Stortingets finanskomités behandling reiser en rekke spørsmål som de 149 stortingsrepresentantene som ikke er medlemmer av finanskomiteen, fortsatt ikke vet svaret på.
Det er, meg bekjent, ikke gjort noen analyse av årsaken til at representantskapet valgte å formidle feilaktige påstander og opplysninger i saken, noe som ga grunnlag for mistenkeliggjøring. Hvordan var det for eksempel mulig for representantskapets leder å påstå at sentralbankloven var brutt uten at dette engang var nedfelt skriftlig i representantskapets brev til Stortinget?
Det er uklart hvilke tilleggsopplysninger som er innhentet, og som skulle gi Stortinget grunnlag for en forsvarlig saksbehandling. Det skal for eksempel foreligge et notat fra Stortingets konstitusjonelle avdeling om Stortingets kontroll med Norges Bank og tilsynets rettslige plassering, et notat som jeg er blitt nektet innsyn i.
Uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling er presset frem på svært kort tid, og den er derfor preget av stor usikkerhet. Denne mangelen hadde det vært mulig å rette opp ved å la lovavdelingen få anledning til å arbeide ferdig før Stortinget behandlet saken.
Svekket uavhengighet
At saken nå er «løst», vil gjøre at mange vil si seg fornøyde og betrakte innvendinger som dette som kjedelige formalia. Men demokratiske institusjoner kan ikke fylle sine funksjoner uten å følge avtalte spilleregler.
Demokratiet avskaffes ikke med ett slag, men ved gradvis å svekke institusjonene.
Ved å presse frem en løsning på en ureglementert måte har man svekket både Norges Banks uavhengighet og styringssystemets forutberegnelighet. I tillegg kan det skape usikkerhet om hvordan Stortinget i fremtiden vil kunne intervenere i enkeltsaker uten nødvendig lovgrunnlag.
