Saken der Kulturdepartementet og Den katolske kirke er uenige om hvorvidt kirken har fått for mye utbetalt i forhold til medlemstallet belyser en rekke interessante spørsmål. Jeg ønsker å kommentere noen momenter som så langt ikke har kommet frem i debatten:
Det er forskjell på et hva et trossamfunn er (juridisk størrelse) og hva et kirkesamfunn er (teologisk størrelse). Ulike kirkesamfunn har ulik kirkeforståelse og ulike krav til medlemskap. I folkekirker er kravet til medlemskap i kirken som regel barnedåp. Ingen kirker har identisk medlemsantall i kirkesamfunnet og det tilsvarende trossamfunnet. Noen kirker har et større antall medlemmer i det juridiske trossamfunnet enn de som deltar på gudstjenester og gjør bruk av kirkelige handlinger. I andre kirker er det motsatt.
Ikke født inn i en religionEtter Den katolske kirkes oppfatning er det urimelig at katolikker som flytter til Norge fra et annet land skal måtte melde seg inn i kirken for å utløse statstilskudd. Dette fordi de ut fra katolsk kirkerett er katolikker uansett hvor de befinner seg. Det er etter min mening urimelig å kreve at tilskudd skal gis uten at personen selv har meldt seg inn i Den katolske kirke i Norge. Hvis denne logikken skulle følges, burde muslimske trossamfunn innskrive muslimer som flytter til Norge inn som medlemmer fordi de er født muslimer. Og pinsemenighetene kan skrive inn pinsevenner som innvandrer til Norge fordi de er pinsevenner. Dette er hverken riktig etter loven eller bærekraftig for fremtiden.
Striden mellem staten Oslo katolske bispedømme:
Den norske kirke
Selv om det står i trossamfunnsloven at trossamfunnet selv fastsetter på hvilken måte innmelding i samfunnet skal skje på, går det av andre paragrafer frem at personer må melde seg inn i eller ut av trossamfunn på egen hånd. Loven presiserer at ingen kan binde noen til å tilhøre et trossamfunn, at man må være over 15 år for å melde seg inn i eller ut av et trossamfunn, og at det ikke er tillatt å tilhøre mer en ett registerført trossamfunn. Medlemskap i trossamfunn utløser et tilskudd fra stat og kommune som er langt høyere enn andre lands tilskudd, og er beregnet ut fra hvor stort tilskudd Den norske kirke får pr. medlem. Den norske kirke er i en særstilling i og med at den får tilskudd «som sådan», uavhengig av medlemstall.
Les Lisa Wade:
Nordiske folkekirker
Når Lisa Wade i Aftenposten 5. ma i skriver at en katolsk sykepleier fra Litauen ikke tenker på at hun må melde seg inn i Den katolske kirke i Norge når hun flytter hit, er det en problematikk som også gjelder de fleste andre trossamfunn. De uregelmessige verbene i denne sammenhengen er ikke alle protestantiske kirker, men de nordiske folkekirkene som har fått støtte ut fra prosentandel som er medlem i hjemlandenes lutherske folkekirker. Denne praksisen har vært svært uheldig, ikke minst fordi den forutsetter en kirketenkning som er på vei ut ettersom statskirkene avvikles: at en viss andel nordiske innvandrere automatisk blir innmeldt i nordiske kirker i Norge.
En jobb å gjøre
Hvis tildelingene etter trossamfunnsloven skal være bærekraftige i fremtiden, bør det legges til grunn en forståelse som enda tydeligere hviler på religionsfriheten: det bør (som nå) være personlig innmeldelse i trossamfunn, loven bør enda tydeligere understreke retten til å skifte religion, og det bør være lettere å melde seg ut av enn inn i et trossamfunn.
Frem til nå har stat og kommune valgt å gi tilskudd på bakgrunn av medlemskap, ikke aktivitet. Mange trossamfunn, blant annet Den katolske kirke, ville antageligvis få økt støtte om det var antallet gudstjenesdeltagere som utløste støtte. Men så lenge trossamfunnsloven legger medlemskap til grunn for støtte må også kravet om personlig innmeldelse stå fast. Og alle trossamfunn må ta den jobben det faktisk er med å kontakte mennesker man tror ønsker å bli medlem. Bare slik kan den individuelle trosfriheten bevares også for fremtiden.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les også: