Debatt

Kort sagt, fredag 3. juli

Kort sagt

Cruiseturisme som bærebjelke

I en kommentar argumenterer Christina Pletten for at cruiseturismen gjerne må lide koronadøden. Det gleder nok enkelte, mens andre fortviler. Når cruisegjestene uteblir, forsvinner arbeidsplasser.

Gjennom det statlige initiativet Grønt Skipsfartsprogram, ledet av DNV GL, arbeider vi sammen med de største rederiene i verden, norske myndigheter, teknologileverandører og andre for nye og grønne løsninger. Lokale utslipp i cruisehavner fjernes ved etablering av landstrømanlegg for cruiseskip. Batterier og biodrivstoff kutter utslipp ved seilas i sårbare områder.

Cruiseskip kommer ikke med mindre de er velkomne. Cruisetrafikken er ikke vanskelig å styre. Kaiplass bestilles ett til tre år før ankomst, og med det er antall gjester og nasjonalitet kjent tidlig. Med oversikt over kapasitetsbildet i regionen kan trafikken styres slik at overbelastning på en destinasjon unngås.

Cruisetrafikken på slutten av 1800-tallet gikk til fjordene på Vestlandet og nordover kysten for å oppleve midnattssolen. For mange reisemål i distriktet uten flyplass og med elendige veier er cruise bærebjelken i turismen. Cruise kommer sjøveien, har lengre sesong enn annen turisme og gir volum og forutsigbare inntekter for aktørene på reisemålet.

Koronakrisen medfører full stans i cruisetrafikken til Norge. La oss bruke denne tiden i fellesskap for å finne gode løsninger for fremtidens cruiseturisme til landet.

Inge Tangerås, daglig leder Cruise Norway AS.


Kenya er ikke bare slum

Jeg heter Solveig og er ti år. Jeg opplever ofte at avisene gir et feil bilde av Kenya. Det er jeg lei av. Ja, det er sant at det er fattigdom der. Men Kenya er ikke bare Kibera eller slum. Kenya er et middelinntektsland.

Å si at det ikke finnes sikkerhetsnett for fattige i Kenya er også ukorrekt. Det finnes for eksempel utbetalinger til eldre som et fast program. På grunn av koronaviset gis det også utbetalinger til de ekstra sårbare. Hvis dere skal gi eksempler fra Kenya, kan dere være så snill og ikke skrive som om hele Kenya er Kibera?

Solveig Maanum Mwaura, 10 år


Bommer grovt og generaliserer for bredt

I en kronikk i Aftenposten skriver Alex Iversen at demonstrantene som tar til gatene for å ta et oppgjør mot rasisme, er representanter fra venstresiden. Hvordan vet han det? Han viser ikke til kilder for påstandene, men kler seg heller ut som en bedreviter.

Han siterer samtidig en utdatert filosof og en islamkritisk, nykonservativ skribent som flere ganger har tatt til orde for å innskrenke menneskers rettigheter basert på religiøs tilhørighet.

Iversen har et behov for å gi bevegelsen et navn. Altså gjøre dem om til en homogen gruppe med like verdier og plassere dem i den samme politiske båsen.

Du behøver ikke å være «woke-aktivist» for å ha et behov for å stå opp mot rasisme. Du er ikke nødvendigvis medlem av den antirasistiske bevegelsen hvis du synes det er galt å drepe forsvarsløse mennesker som ligger på bakken i håndjern. De som demonstrer, og som vil ha endringer som gir like rettigheter til alle, er ikke «representanter for venstresiden som arbeider mest målrettet for å innskrenke andre menneskers ytringsrom».

Den demokratiske samtalen er ikke utrydningstruet. Den er heller ikke en konstant ting som aldri har endret seg. Vi må alltid kjempe for at den opprettholdes i sin beste versjon.

Jøran Gamman, kommunikasjonsrådgiver


Trygt å trene ved treningssentre?

Flere nasjonale og internasjonale medier har gjengitt en norsk studie som har sammenlignet trening ved treningssentre med å ikke trene ved treningssentre, deriblant Aftenposten. Medienes tolkning av denne studiens resultater er imidlertid overdrevne. Man kan ikke konkludere fra studien at det er trygt å trene ved treningssentre.

For det første sier ikke studien noe om hvor mye smitte som er i den delen av befolkningen som går på treningssentre. Dette har studien heller ikke hatt som mål å analysere. Resultatene antyder imidlertid at det ikke var smitte på de tre sentrene som ble undersøkt i de to ukene studien pågikk. Tallene er likevel for små til å si noe om denne problemstillingen generelt. Hvis man ville funnet ut av dette, hadde man utformet en annen type studie.

For det andre hadde studien som mål å finne ut hvor mye smitte som forekommer mellom dem som trener ved sentrene. Men siden ingen i studien dukket opp på treningssenter med smitte, kan man følgelig heller ikke si noe om dette.

Jeg forstår lysten til å komme med klare konklusjoner fra forskning. I dette tilfellet ville det imidlertid vært riktigere å kommunisere at ingen smittede dukket opp på treningssentrene i studien. Derfor kan man heller ikke trekke noen konklusjon om viruset vil smitte blant dem som trener på treningssentre.

Torbjørn Wisløff, statistiker og professor i samfunnsmedisin


Det er ikke en menneskerett å være islamofob

30. juni skriver Lars Thorsen fra Sian om at deres demokratiske rettigheter blir brutt på grunn av reaksjoner de har fått fra motdemonstranter. Han hevder samtidig at islamofobien de fremmer, ikke er dehumaniserende.

Thorsen er en hykler når han gjør seg og Sian til ofre i Aftenposten. Sian ble kastet egg og tomater på, men Thorsen har truet og brukt forsvarsspray på en mindreårig. I en e-post til Aftenposten sa Thorsen at «han var heldig som ikke dro hjem med tennene i en pose» om en 16 år gammel gutt. Dere er på ingen måter ofre.

Det som skjedde på Mortensrud, var fremprovosert av Sian selv. Over lang tid har de nå stått på våre torg, i våre gater og brukt våre biblioteker til å spre hat. Koranen blir ødelagt og sider rives ut, samtidig som de sier: «De skal ikke integreres, de skal hjem.» For mange muslimer, inkludert min egen familie, er Norge vårt hjem. Hvor skal vi dra, hvis vi allerede er hjemme?

Ytringsfrihet er et av de viktigste prinsippene i et fritt samfunn, men det kommer med et ansvar. Det er ikke en unnskyldning til å spre hat, for å så anklage alle som er uenige for å være krenket. Den tydelige islamofobien til Sian er en mye større trussel for det norske demokratiet enn islamofobiske konspirasjonsteorier.

Ayat Majbel Saeid, antirasistisk og fagligpolitisk ansvarlig i Rød Ungdom


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Cruisetrafikk
  2. Medier
  3. Utenriks
  4. Kenya
  5. Trening
  6. Koronaviruset
  7. Rasisme

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meiner Aftenposten verkeleg at dette er irrelevant å spørje om?

  2. DEBATT

    Man kan ha forskjellige syn på veibygging, men beslutningene bør være faglig fundamentert

  3. DEBATT

    Vi trenger professorater innen rettspsykiatri og rettspsykologi

  4. DEBATT

    Kong Haakon valgte ikke selv å komme hjem 7. juni

  5. DEBATT

    Vi trenger et mer fremtidsrettet Hjemmefrontmuseum

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni