Debatt

Hvordan vil du forsvare deg, Thor Gjermund Eriksen, når «Gry» (4) blir stor og klager NRK inn for PFU?

«Gry» er et offer for en omseggripende delingskultur som nå også smitter inn i den redigerte offentligheten.

Anki Gerhardsen Nadia Norskott

  • Anki Gerhardsen
    Medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg

«Jan» har stilt seg det umulige spørsmålet: Burde datteren blitt til? Bortsett fra navnet, er dette tittelen på en omfattende reportasje om en 4-åring med en sykdom som ligner cerebral parese (CP).

Både far, mor og datter er presentert med egne navn. Jenta er avbildet og filmet fra alle kanter. Hun titter inn i kamera og aner ingenting om at NRK nå har gjort det kjent for all verden at hennes eksistens er gjenstand for debatt. Jeg velger å kalle denne jenta «Gry».

Omsorgen for «Gry»

Kort fortalt handler reportasjen om at «Jan» muligens bærer på en arvelig variant av CP. Smerter og operasjoner har vært en del av hans liv, og av frykt for at sykdommen også skulle ramme barnet, gjennomførte han og kona en rekke tester både før og etter unnfangelsen. Det er høyst forståelig. «Jan» vet hva det vil si å være syk. Det er dyp omsorg som ligger bak hans forsøk på å få et friskt barn.

Men i denne saken sier altså foreldrene at hvis de bare hadde visst, hvis bare legene hadde hatt bedre rutiner, ja, så hadde de nok ikke satt «Gry» til verden.

De har også søkt om erstatning fra staten, men fått avslag med den begrunnelse at det ikke går an å søke erstatning for at et barn er født.

«Gry» brukes som skrekkeksempel

Det er viktig å ha en offentlig debatt om gentesting av foster, om abort, om hva slags liv man ønsker for barna. Og det er viktig at ulike perspektiv og erfaringer, også «Jan» sine, kommer frem.

Det som ikke er greit, er at journalistene lar et lite menneske som ikke er gammel nok til å motsette seg pressens oppmerksomhet, få fungere som et slags skrekkens eksempel med fullt navn og bilde.

Spesielt fordi dette lille mennesket en dag vil forstå.

Det er nemlig ingenting i veien med intellektet til «Gry». Om tre-fire år kan hun sikkert lese. Da har hun kanskje fått en mobiltelefon. Der kan hun google navnet sitt, og det første hun vil møte er sannsynligvis tittelen NRK så nådeløst presenterer henne under.

Og hvis hun leser videre, vil hun innse at pressen har tatt fra henne retten til privatliv. At hennes menneskeverd er redusert til et slags case i en debatt NRK ønsker å dra opp.

Det er vanskelig å fatte at det er Norges største og mest ressurssterke mediehus som har satt denne saken på trykk. Det er også grunn til å spørre seg om journalistene grundig har informert jentas foreldre om hva det innebærer for hvert enkelt familiemedlem å stille opp med navn og bilde i en sak som denne. Hva det innebærer om fem år. Om ti år. Ingenting blir borte på nettet.

Levende barn som debatt-skyts

«Gry» er et offer for en omseggripende delingskultur som har antatt groteske dimensjoner i sosiale medier, og som nå også smitter inn i den redigerte offentligheten. Å stå frem, å utlevere sårbare og dypt private forhold, forveksles med mot og vilje til samtale. På Facebook legger foreldre ut egne barns sykdomshistorier og diagnoser som om det skulle være strikkeoppskrifter, etterfulgt av utallige likes, hjerter og «takk for at du forteller!».

Og det er som om denne delingsepidemien fikk ekstra fart etter det siste årets heftige debatter om abortloven. Der ble levende barn brukt som skyts i kampen på begge sider, men jeg kan ikke huske å ha sett at også unger som en dag ville være i stand til å lese, analysere og reflektere over foreldrenes fortellinger ble identifisert i medier som styrer etter Vær varsom-plakaten.

Men nå har det altså skjedd, og det skal bli interessant å høre hvordan NRK har vurdert i denne saken.

Og hva slags råd de vil gi «Gry» dersom klassekameratene om noen år klikker frem reportasjen, holder den opp i skolegården og roper: «Er dette deg»?

Red.anm: Av hensyn til barnet er hennes og farens navn endret. Av samme grunn lenkes det ikke til NRKs sak.

Oppdatert klokken 19.46 torsdag 27. juni: I den første versjonen stod det at barnet hadde cerebral parese. Det rette er at hun har en sykdom som ligner på cerebral parese.

  • Her kan du lese en artikkel om pressetikk skrevet av Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen:
Les også

Radikal åpenhet er veien å gå for journalistikken

  • Og her er en artikkel om sosiale medier, skrevet av teatersjef Birgit Amalie Nilssen:
  1. Les også

    Den nasjonale sikkerheten er truet. Dere, våre folkevalgte, må reagere. | Birgit Amalie Nilssen

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. NRK
  2. Thor Gjermund Eriksen
  3. Sosiale medier
  4. Presseetikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    NRKs sak om fireåringen representerer et grovt presseetisk overtramp. Derfor klager jeg den inn for PFU

  2. DEBATT

    NRK endrer tittel i sak om fireåring etter kritikk: Vi ser at den kan oppfattes som noe hard

  3. DEBATT

    Barns menneskerettigheter avskaffes av Stortinget

  4. KRONIKK

    Vi er ikke redde når barnehager og skoler åpner: Handler ikke om å bruke barn som «prøvekaniner»

  5. KULTUR

    Eldreomsorgen bryter sammen uten de pårørende, skriver Knut Olav Åmås

  6. DEBATT

    Flyskam kan ikke manes bort gjennom å behandle folk som barn