Debatt

Statistisk sentralbyrå er en brems for samfunnsforskningen | Jan Erik Askildsen og Nils-Henrik M. von der Fehr

  • Jan Erik Askildsen
    Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen
  • Nils-Henrik M. von der Fehr
    Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Om det vil, kan Statistisk sentralbyrå være en pådriver, snarere enn en brems, for norsk samfunnsforskning, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Byrået gjør ofte anskaffelsen av data vanskelig, tidkrevende, uforutsigbar og dyr.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk samfunnsforsknings fremste ressurs er gode data. Dessverre gjør Statistisk sentralbyrå det unødvendig krevende å utnytte denne verdifulle ressursen.

Norsk samfunnsforskning ble nylig evaluert av et internasjonalt panel på oppdrag fra Norges forskningsråd. Blant panelets hovedkonklusjoner var at man burde utnytte eksisterende databaser bedre for å gjøre politikkanalyser for norske myndigheter, for å tiltrekke seg internasjonale samarbeidspartnere og for å produsere mer sammenlignende og teoretisk basert forskning av universell nytte.

Jan Erik Askildsen er dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen

Databasene består i det alt vesentlige av såkalte registerdata som offentlig myndigheter løpende samler inn. Registrene dekker nært sagt alle samfunnets områder, som arbeidsliv, skatt, helse og miljø. De er omfattende og detaljerte, og de holder svært høy kvalitet. Store deler av disse dataene forvaltes av Statistisk sentralbyrå, og forskere er derfor avhengige av byrået for å få tilgang. Det gjelder også når datasett fra ulike kilder skal kombineres.

Tidkrevende og dyrt

I prinsippet har norske forskere fra etablerte forskningsinstitusjoner, herunder universiteter og høyskoler, rett til slik tilgang, men i praksis er det ikke alltid så lett. Selvfølgelig må man akseptere taushetsplikt og strenge krav til sikker oppbevaring, noe forskningsinstitusjonene strengt og lojalt følger opp, men Statistisk sentralbyrå gjør ofte anskaffelsen av data vanskelig, tidkrevende, uforutsigbar og dyr.

Nils-Henrik M. von der Fehr er dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Foto: Moment Studio


Hvorfor kan man ikke få gjenbruke data fra et prosjekt til et annet? Hvorfor krever Statistisk sentralbyrå betaling for å utføre arbeid på dataene som forskerne gjør bedre selv? Og hvorfor bruker byrået så lang tid og tar seg så godt betalt?

Som et skrekkens eksempel viser vi til et pågående prosjekt ved Universitetet i Oslo, der byrået basert på en timepris på 1 100 kroner eksklusiv merverdiavgift, krevde i overkant av én million kroner for å utlevere data som i det alt vesentlige er utlevert tidligere.

Viktig for innovasjon

I andre tilfeller har forskere ved våre institusjoner opplevd at det kan ta opptil et par år å koble datasett, eller at det koster flere titusener å gjøre minimale justeringer i et datasett. Statistikklovutvalget (som en av oss ledet) mente at det er fullt mulig å gi vesentlig videre tilgang til data enn i dag, og at spesielt forskningsinstitusjoner med dokumentert evne til å håndtere data på en sikker måte, bør få lettere, enklere og billigere tilgang.

Høringsinstansene var gjennomgående positive til utvalgets forslag om mer deling av data. Blant annet skrev Kunnskapsdepartementet at økt tilgang til offentlige data er viktig for effektivisering, innovasjon, næringsutvikling og et åpnere samfunn.

Les også

Regjeringen foreslår en ny statistikklov tilpasset dagens behov | Siv Jensen

Kostnadseffektivt og forutsigbart

Stortinget har nettopp vedtatt ny statistikklov, der det i paragraf 14 (1) heter at «Statistisk sentralbyrå kan gi tilgang til opplysninger for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, herunder forskning, når det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.»

Statistikklovutvalget hadde foreslått formuleringen «skal gi» istedenfor «kan gi» for å styrke brukerinteressene, men stortingsproposisjonen understreker at valget av «kan gi» ikke er ment som en begrensning.

Der påpekes det også at Statistisk sentralbyrå skal organiseres slik at deling av data gjøres kostnadseffektivt, forutsigbart og uten unødvendig bruk av tid, noe som er i tråd med regjeringens nasjonale strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Et mindretall på Stortinget ville gå enda lenger, og foreslo at brukerne ikke skulle kunne kreves for mer enn reelle marginalkostnader.

Byrået som pådriver, ikke brems

Initiativet ligger nå hos Finansdepartementet, og vi får håpe det bruker forskrift og retningslinjer til å sikre at brukernes interesser faktisk ivaretas, herunder at det er forsiktig med «adgangen til å ta betaling». Finansdepartementet bør også finansiere den tekniske infrastruktur som er nødvendig for en enkel og effektiv tilgang til dataene.

Til syvende og sist handler det allikevel om Statistisk sentralbyrås vilje til å oppfylle myndighetenes intensjon. Om det vil, kan byrået være en pådriver, snarere enn en brems, for norsk samfunnsforskning.

Les også:

  1. Les også

    Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kunnskapsdepartementet
  2. Forskning og vitenskap
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Finansdepartementet

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    SSB vil dele data

  2. DEBATT
    Publisert:

    Uhyrlig fordreining om Folk er folk

  3. DEBATT
    Publisert:

    Hvis jeg blir angrepet av en hvit nordmann, vil politiet se på meg som mistenkt?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Skolen er en viktig arena i arbeidet mot falske nyheter og konspirasjoner

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 16. august

  6. DEBATT
    Publisert:

    Norske barn må hentes hjem fra Syria!