Nav-skandalen og maktens grå eminenser | Benedikte Moltumyr Høgberg
Det er lett å være enig med statsråd Hauglie i at «alle stener skal snus». Men da kan vi ikke bare skyte etter saksbehandlere i Nav.
«Stortinget kjenner bare statsråden», lyder et av prinsippene i vårt statsstyre. Men når den ene regjering etter den andre snubler i EØS-jusen, tidvis så stygt at uskyldige fengsles og syke møtes med ruinerende tilbakebetalingskrav, da er situasjonen blitt meget alvorlig.
Det er på tide å flytte blikket til kulissene. Til maktens grå eminenser.
Tolley-dommens betydning
I Nav-skandalen er det ingen som har sørget for ryddige juridiske avklaringer, slik vår rettsstatlige tradisjon tilsier. Lovavdelingen, regjeringens eget ekspertorgan på lovforberedelse og lovtolkning, synes aldri å ha vært koblet på. Og det selv om spørsmålet enkelt lar seg formulere: Er det nødvendig med tilstedeværelse i Norge for å motta trygdeytelser?
Jusprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl har gjennom grundige innlegg i Aftenposten vist hvordan EU-domstolen konkluderte med at tilstedeværelse ikke var nødvendig etter EUs eldre trygdeforordning i den såkalte Tolley-saken mot Storbritannia i 2017.
Er Tolley-dommen uten betydning for trygdeskandalen? | Eriksen og Ikdahl
Regjeringsadvokatembetet, ledet av Fredrik Sejersted, intervenerte i saken på vegne av Norge allerede høsten 2015, riktignok for et annet spørsmål, men fikk dermed førstehånds kjennskap til saken og senere tilsendt dom.
Av Navs internrevisjonsrapport av 12. desember synes Nav i brev til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) 27. oktober å legge til grunn den samme forståelsen av Tolley som Eriksen/Ikdahl. Internrevisjonen viser samtidig at Nav ikke var gjort kjent med Tolley-dommens betydning før den ble trukket frem i en tolkingsuttalelse som Nav bestilte fra Regjeringsadvokaten 1. oktober i år.
I kulissene
Tolley-dommen er sentral for jusen på feltet, men den er også sentral for å forstå hva som utspiller seg i kulissene.
Saken gjelder 1971-forordningen, men det er bred enighet i juristkretser om at den nye forordningen av 2004, inkorporert i norsk rett i 2012, er skrevet mye tydeligere enn 1971-forordningen. Med Tolley-dommen skulle derfor en eventuell siste rest av tvil om hvorvidt folketrygdloven kunne oppstille et krav til opphold etter den ene eller andre forordning bli feid til side.
Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies juridiske råd når hun i november forteller Stortinget at Tolley-dommen ikke er relevant, samtidig som Navs internrevisjon avslører at Nav og Regjeringsadvokaten anså dommen for å være av betydning.
Juseksperter: Fare for nye rettsskandaler når Hauglie anser EU-dom som irrelevant
Ketil Bøe Moen i Regjeringsadvokatens ledergruppe sto i januar 2013 i et rettsmøte i EFTA-domstolen, i en tidligere sak på vegne av ASD vedrørende dagpenger, der han prosederte på at det foreligger et generelt krav til faktisk opphold etter folketrygdloven, og at dette for dagpenger ikke kan komme i konflikt med EUs trygdeforordning. Moen viser her god kjennskap til Navs praksis.
Året etter faller dom i EU-domstolen der det avklares at varigheten av oppholdet heller ikke er en avgjørende faktor, i en sak nærmere omtalt av Eriksen/Ikdahl. Og i 2015 intervenerer altså Regjeringsadvokaten i Tolley.
Habilitetsvurdering
I Norge domfeller Høyesterett første gang for mottak av sykepenger under opphold i annet EØS-land i 2012. To av regjeringens Nav-granskere var dommere i saken, granskningsutvalgets leder Finn Arnesen og medlem Jens E. Skoghøy.
Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile
Fire dager etter utnevnelsen, den 12. november, sender Arnesen et notat til ASD der han redegjør for deres befatning med NAV-skandalen i 2012, men konkluderer med at han og Skoghøy er habile.
Aftenpostens avsløringer viser at notatet fra Arnesen aldri ble videresendt til uavhengig habilitetsvurdering i Lovavdelingen, slik de interne prosedyrer er, men stanses i stedet ved Statsministerens kontor (SMK). På SMK skal slike saker rutinemessig gjennom ekspedisjonssjef Therese Steen, som for øvrig er mangeårig kollega med Sejersted og Moen fra Regjeringsadvokatens kontor.
Styringshånd og siste ord
Først én måned senere, når habilitetssaken sprekker i mediene fredag 13. desember, sender SMK saken til Lovavdelingen. Men samme dag utnevnes i statsråd en ny ekspedisjonssjef til Lovavdelingen, nemlig Regjeringsadvokatens egen Ketil Bøe Moen.
Han får stillingen etter at sittende ekspedisjonssjef går av flere år før han når aldersgrensen, og han får stillingen foran to meget kompetente interne søkere. I motsetning til de to andre har Moen aldri vært ansatt i et departement, og han har bare hatt to arbeidsgivere i sin karriere: Regjeringsadvokaten og Senter for Europarett.
Sistnevnte senter har i mange år vær t ledet av granskningsutvalgets leder, Finn Arnesen. Det er et lite forskningssenter med en håndfull personer, hvor særlig Arnesen og Sejersted har vekslet på å være senterledere med ansvar for EØS-utdanningen av jusstudenter. Det var blant annet Sejersted som ledet senteret da Arnesen var i Høyesterett og avsa straffedom for trygdebedrageri i 2012.
Som ny ekspedisjonssjef gis Moen nå anledning til å treffe den endelige beslutning om granskernes habilitet. De samme granskerne som skal vurdere ikke bare sin egen befatning med Nav-skandalen, men også Moens og regjeringsadvokat Sejersteds befatning med saken.
Som om ikke dette var nok. Noen uker før utnevnelsen av Moen til ny ekspedisjonssjef i Lovavdelingen lovet statsministeren at alle departementer skal gjennomgå EØS-jusen på sine respektive områder. Etter beslutning på SMK er koordineringen av dette arbeidet lagt til Lovavdelingen under ledelse av – nettopp – den samme Moen. Han er nå gitt styringshånd og siste ord over alle potensielle og uoppdagede EØS-skandaler i Norge.
Gjenreise tilliten
Vi må gjenreise tilliten til både politikere og jurister etter Nav-skandalen.
Det er lett å være enig med statsråd Hauglie i at «alle stener skal snus». Men da kan vi ikke bare skyte etter saksbehandlere i Nav. Da må hun og statsministeren være villige til å snu på de stenene som foreløpig ligger trygt plassert i eget bed. Og Stortinget må våge å se forbi statsråden.
Innleggsforfatteren har hatt arbeidssted på Senter for Europarett i seks måneder i 2007 og fem måneder i Lovavdelingen i 2013.
Oppdatert: Debattinnlegget kan synes å bygge på en forutsetning om at Moen skulle tiltre som ekspedisjonssjef i lovavdelingen før det ble tatt stilling til habiliteten til blant annet Arnesen. Det er ikke riktig. Aftenposten er blitt gjort kjent med at det allerede ved utnevnelsen av Moen 13. desember 2019 var avklart at han ville tiltre stillingen 1. mars 2020. Habilitetsvurderingen ble offentliggjort 27. desember 2019.
