Debatt

Norge oppfyller EØS-kravene om barselpermisjon | Jorunn Hallaråker Heggelund

  • Jorunn Hallaråker Heggelund
    Statssekretær i Barne- og familiedepartementet

Det er ikke korrekt at Norge feiltolker EØS-reglene om barselpermisjon, skriver statssekretæren i Barne- og familiedepartementet. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

ESA har konkludert med at det ikke er i tvil om at norsk rett oppfyller kravene i svangerskapsdirektivet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 8. januar hevder fødselslege og forfatter Gro Nylander at Norge feiltolker EØS-reglene om barselpermisjon (svangerskapsdirektivet). Dette er ikke korrekt. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vurderte spørsmålet i 2016 etter å ha mottatt en klage. Etter en nærmere undersøkelse av saken, konkluderte ESA med at Norge oppfyller kravene i svangerskapsdirektivet.

Jorunn Hallaråker Heggelund er statssekretær i Barne- og familiedepartementet. Foto: Astrid Waller

ESA lukket derfor saken og orienterte norske myndigheter om dette i brev datert 13. desember 2016.

I 2016 mottok ESA en klage, der det ble hevdet at norsk rett ikke oppfylte svangerskapsdirektivet. ESA sendte en skriftlig hendelse til norske myndigheter og ba om informasjon om hvordan svangerskapsdirektivet var implementert i norsk rett. På den tiden var mødre- og fedrekvoten på ti uker etter fødsel.

Norges svar til ESA

Norske myndigheter argumenterte i sitt svar til ESA for at norsk rett oppfylte kravene i svangerskapsdirektivet gjennom bestemmelser i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I tillegg til at det ble orientert om mødres rett til foreldrepenger som på den tiden var ti uker etter fødsel og tre uker før fødsel, ble det også fremhevet at mødre i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser har en ubetinget rett til 12 uker permisjon i løpet av svangerskapet.

Mødre har derfor rett til å starte foreldrepengeuttaket 12 uker før fødsel. Dersom en mor benytter seg av denne retten, vil antall uker fra fellesdelen i foreldrepengeperioden reduseres tilsvarende. Ettersom mødrekvoten etter fødsel på dette tidspunktet var ti uker, hadde mødre rett til totalt 22 uker permisjon med lønn. I tillegg ble det opplyst om at mødre kunne få hele eller deler av fellesperioden.

ESA lukket saken

På bakgrunn av denne informasjonen konkluderte ESA med at de ikke var i tvil om at norsk rett oppfylte kravene i svangerskapsdirektivet og lukket derfor saken. ESA orienterte norske myndigheter om dette i brev sendt 13. desember 2016. (ESAs beslutning nummer 230/16/COL).

Etter at ESA vurderte saken, har mødre- og fedrekvoten blitt økt: 15 uker er nå reservert hver av foreldrene dersom de velger uttak med 100 prosent av beregningsgrunnlaget, og 19 uker dersom de velger 80 prosent uttak.

  1. Les også

    Norge feiltolker også EØS-reglene om barselpermisjon | Gro Nylander

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. ESA
  2. Svangerskap
  3. EØS
  4. Rettigheter
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fem forslag til et enklere regelverk for foreldrepermisjon

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Fedre kan få styrkede rettigheter likevel

  3. POLITIKK

    Faren til Mikkel gikk i «fedrekvote-fellen». Det ble dyrt. Nå lover Ropstad å se på regelverket.

  4. POLITIKK

    Ropstad i full gang med å gjennomgå pappaperm-regelverket

  5. POLITIKK

    Olais far ville ha to dagers pappaperm i høstferien. Det førte til at han tapte 26 dager med betalt pappapermisjon.

  6. DEBATT

    Hvorfor kan man ikke bare fortelle Nav når man ønsker å ta foreldrepermisjon?