Debatt

Kort sagt, mandag 23. desember

  • Debattredaksjonen

Forskningsfusk. Private velferdsaktører. Avisdebatt i alternative medier. Offentlig støtte til islamske trossamfunn. Vietnamkrigens slutt. Oljedebatt. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Saken om påstått forskningsfusk er avsluttet

I Aftenposten 18. desember skriver Tore Sivertsen, Gjermund Gunnes og Per Einar Granum om mistanke om forskningsfusk ved tidligere Norges veterinærhøgskole, nå NMBU. Kronikkforfatterne er uenig i konklusjonen fra Forskningsetisk utvalg (FEU) ved NMBU i denne saken. Det er ingen tvil om at forskningsfusk er alvorlig. Saken startet, som forfatterne skriver, i 2013, og avhandlingen er etter varsel om mulig vitenskapelig uredelighet gjennomgått av to uavhengige granskingsutvalg. Etter anmodning fra Sivertsen, ba NMBUs rektor FEU vurdere saken. FEU er NMBUs høyeste instans for slike saker. FEU orienterte rektor om den endelige konklusjonen i 2018. Deretter behandlet Det nasjonale granskingsutvalget rapporten fra FEU og har tatt konklusjonen til orientering. NMBU har fulgt rådene fra utvalgene og har blant annet sett til at et av manuskriptene er trukket fra avhandlingen. NMBU har også tidligere beklaget at det er gjort saksbehandlingsfeil underveis i arbeidet.

FEU kom frem til at det foreligger et brudd på god forskningspraksis i objektiv forstand. Samtidig finner ikke utvalget at det med tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt er begått en forsettlig eller grovt uaktsom handling. NMBU har fulgt opp anbefalingene fra de uavhengige utvalgene og FEU. Saken er derfor avsluttet, og det er viktig å holde fast ved rettslige prinsipper som gjelder i slike saker.

Av hensyn til berørte parter ber jeg om at dette respekteres. Ingen, heller ikke forskningen, er tjent med noe annet.

Sjur Baardsen, rektor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)


Pensjonstilskudd ble privat profitt

Konsernsjef i Unicare påstår i Aftenposten 9. desember at de ikke tjener penger på å presse pensjon og lønninger ned. Men det er fakta at sykepleiere tjener mer hos ideelle Virke-medlemmer enn hos Unicare. Det er relevant i den bredere debatten om profitt i velferden at de fleste ansatte gikk opp da kommunen tok over Uranienborghjemmet, selv om hjemmet var drevet av en annen kommersiell aktør.

Direktør i PBL, Anne Lindboe, påstår på sin side 6. desember at jeg villeder når jeg skriver at «mange av de kommersielle barnehagene gir de ansatte dårligere pensjon enn hva myndighetene betaler dem for». Det er riktig at de kommersielle også har tariffavtaler, men de siste tilgjengelige tallene viser likevel at de har tatt penger bevilget til pensjon for de ansatte og heller brukt dem til å øke egen profitt. I 2017 fikk private barnehager et pensjonstilskudd som overgikk de faktiske kostnadene med rundt 1 milliard.

For PBL og Unicare er det åpenbart mer beleilig å misforstå mine poenger med vilje og krangle på dem, enn å prøve å svare på kjernen i debatten: Hvorfor er det riktig at noen kan tjene penger på våre felles, offentlig finansierte velferdstjenester?

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant (Rødt)


Hvorfor MSM kan tape mot alternative medier (AM)

Vi voksne som skriver vil gjerne bli lest, og tradisjonen tro helst på nettutgaven til de avisene vi er vant med (MSM). Redaktørene synes å tro at de fortsatt administrerer på papir, når de refuserer innlegg. «Vi finner ikke plass», som om det er et problem på en nettside. I så fall anbefaler jeg en leverandør med «fri data».

Konsekvensen av et slikt regime kan fort føre til at de som vil ytre seg, rømmer til AM (som dere åpenbart er negative til). De fleste unge leser sine nyheter på sosiale medier, og meningsytringer går raskt i kommentarfeltene – og merk: Vi voksne tar etter! Vi erfarer også at det er større takhøyde for innlegg hos AM og at spalteplassen er ubegrenset i kommentarfeltene, når mange av MSM har fjernet sine.

Slik flyttes en stor gruppe aktive lesere fra MSM til AM. Når de fleste MSM også har invitert «fienden» inn i huset ved å ha deleknappene (som blir toveis snart!) til bl.a. Facebook og Twitter på bunnen av alle artiklene, så er kan hende slaget allerede tapt.

Mitt råd er: «Gjør døren høy og porten vid!».

Steinar A. Klock, pensjonist


Når staten ikke følger loven

Et trossamfunn kan bli registrert og få offentlig støtte dersom læren ikke er i strid med norske lover. Flere fylkesmenn har registrert islamske trossamfunn uten å undersøke dette. Islamsk lære er i strid med Grunnloven, menneskerettighetsloven, likestillingsloven, ekteskapsloven, arveloven, domstolloven, trossamfunnsloven og mange paragrafer i straffeloven. Det tyder på at disse trossamfunnene er registrert på sviktende grunnlag.

Forarbeidene til Lov om trossamfunn sier at vilkåret for å bli registrert og få offentlig støtte er at «læren ikke støter an mot rett og moral.» I brev til meg 5. desember hopper Barne- og familiedepartementet bukk over dette og skriver at selv om læren strider mot gjeldende lovgivning, er det «ikke i seg selv tilstrekkelig til å nekte trossamfunn registrering og tilskudd etter trossamfunnsloven.»

Regjeringen bør høre på Sivilombudsmannen: «Det må kreves klare holdepunkter for å nekte et trossamfunn registrering med den begrunnelse at dets lære eller arbeid strider mot ‘rett og moral’.» (sak 1997-1562). Brudd på åtte lover må sies å være «klare holdepunkter».

Dag T. Elgvin, Svelvik

Redaktørene tar feil om Vietnamkrigen

Når Aftenpostens redaktører skriver om hva som bidro til Vietnamkrigens slutt, bør vi være skeptiske. Harald Stanghelle hevder stadig, sist den 16. desember, at Pentagon-papirene i 1971 endret opinionen og forkortet krigen. Sjefredaktør Espen Egil Hansen bedyret i 2016 derimot at bildet av «napalmjenta» Kim Phúc fra 1972 medvirket til Vietnamkrigens slutt.

Nei, virkeligheten var ikke slik Aftenpostens redaktører har fremstilt den. Amerikanske journalister var ikke så mektige at de kunne fremskynde kommunistenes seier gjennom enkeltsakene. Daniel Ellsberg, mannen som overleverte Pentagon-papirene til pressen, skrev selv i sine memoarer at lekkasjen hverken forandret opinionen eller krigen (Penguin Books 2002, s. 420).

Meningsmålingene viste at protesten mot USAs engasjement i Vietnam sluttet å vokse i 1971, upåvirket av Pentagon-rapporten eller bildet av Kim Phúc. Når disse oppslagene i media ikke kunne snu opinionen, betyr det at de heller ikke bidro til å forkorte krigen.

Khang Nguyen, Oslo


Farvel til alle løfter fra Equinor

Når Equinor velger bort ilandføring av oljen fra Johan Castberg, så er dette også farvel til alle løfter om ringvirkning i form av arbeidsplasser på land i Nordkapp kommune. De neste feltene som vil bli utbygd i Barentshavet, vil da følge etter med samme løsning. Equinor begrunner avgjørelsen med ett tap på ilandføringsprosjektet på 3,6 milliarder.

Oljenedturen ga Equinor de motivene de trengte for å fortelle politikerne at terminalløsningen måtte fristilles Johan Castberg under en tom trussel om at man kanskje ikke ville finne prosjektet lønnsomt. I dag har vi tallene: Netto kontantstrøm fra produksjonen (inntekter-driftskostnader) er beregnet til 188 milliarder. Dette fordeles med 139 milliarder på skatt og avgift til staten, og rundt 49 milliarder på oljeselskapene som deltar i prosjektet.

For alle oppegående mennesker er det vanskelig å se hvordan 3,6 milliarder oppfattes som tap. Taperen er Nordkapp kommune, ført bak lyset av Equinor og bedratt av naive politikere på Stortinget. Ledelsen i Equinor virker blottet for etiske retningslinjer og viser en forretningsskikk og en type maktmisbruk som ingen i Norge burde være bekjent av.

Øystein Eriksen, oljearbeider og desillusjonert finnmarking


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forskning
  3. Bjørnar Moxnes
  4. Debatt
  5. Facebook
  6. Metoo
  7. Trossamfunn

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september