Debatt

– Vi er alene i verden om å legge ned vårt Nasjonalgalleri

  • Hans Richard Elgheim, Grev Wedel Plass Auksjoner

Konseptvalgsutredningen for bruk av bygningene rundt Tullinløkka konkluderte 25. april med at Nasjonalgalleriet bør overtas av Kulturhistorisk Museum. Stein Bjørge / Charles Eckert

Så enkelt og så tragisk er det, skriver Hans Ricard Elgheim.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er neppe mange som har lurt på hva vi mener om Statsbyggs egenrådige opptreden og oppsiktsvekkende rapport om den fremtidige bruken av Nasjonalgalleriet og Tullinløkka.

Statsbyggs oppdragsgiver Stortinget anmodet om at Nasjonalgalleriet også i fremtiden skulle benyttes til visning av billedkunst.

Men det syntes ikke Statsbygg.

Anmodninger fra landets folkevalgte preller av på de mektige byråkratene der i gården. Dermed fortsetter den største kulturpolitiske pinligheten vi har opplevd i Norge.

Inntil det ble besluttet å bygge nytt Munch-museum hadde vi to slike ubegripeligheter å svare for internasjonalt. I dag har vi én: Vi er alene i verden om å legge ned vårt Nasjonalgalleri.

Så enkelt og så tragisk er det.

  • Stein Erik Hagen: – Jeg låner ikke ut kunst for at den skal settes i kjelleren
  • Kontroversiell «jobbannonse» om Nasjonalmuseet:– Helt uaktuelt å søke stillingen på disse premissene

Noen av oss som fortsatt interesserer oss for den historiske billedkunsten mener at like viktig som en utvidelse av Nasjonalmuseet er det at det opprinnelige Nasjonalgalleriet videreføres som visningssted for billedkunst.

Det problematiske er ikke at det bygges et nytt kunstmuseum for offentlige midler på Vestbanen, men at myndighetene fra første stund unnlot å sette som ufravikelig betingelse at Nasjonalgalleriet fortsatt skulle vise historisk billedkunst og være en del av Nasjonalmuseet.

Ennå vet vi ikke hva Nasjonalgalleriet skal brukes til, men det vi vet er at fortiden er det byråkratene i Statsbygg som sitter ved rattet. Det er mer enn betenkelig.

Vi skal unnlate å raljere over hvordan Norge på denne måten har plassert seg i en helt egen klasse når det gjelder forvaltningen av landets kulturarv.

Vi nøyer oss med å henvise til en velformulert kommentar av Yngve Kvistad i VG under tittelen «Det store Kunst-tyveriet» 30. april, samt riksantikvar Jørn Holmes kommentar «Å slå opp med historien» i samme avis 2. mai.

Å gi den historiske kunsten og dens opprinnelige omgivelser plass og oppmerksomhet, er vesentlig for god kunnskapsoverføring til nye generasjoner. Det er fantastisk at nasjonale skatter er tilgjengelige digitalt.

Men det er forskjell på reproduksjoner og originale verker. Hvis det uhyrlige skulle skje at nybygget på Vestbanen skulle komme til å erstatte Nasjonalgalleriet går noe vesentligtapt, og det er de kommende generasjoner vi stjeler fra.

Hvor ble det av de refleksene som forhindrer slike tyverier? Eller har vi ikke slike reflekser her til lands?

Vi for vår del fortsetter å lete etter og fremby det beste av norsk kunst fra alle epoker. Det kjennes på sett og vis riktigere enn noen gang.

Kunstinteressert? Les mer her:

Les mer om

  1. Nasjonalmuseet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Stein Erik Hagen avviser at han driver politisk press for å redde Nasjonalgalleriet

  2. KULTUR

    Hagen bryter med Nasjonalmuseet: - Jeg gidder ikke mer nå

  3. KULTUR

    Frykter at Norges største private kunstsamling går til utlandet

  4. KULTUR

    Arkitekt Fredrik Torp om Nasjonalgalleriet-striden: En hån mot Kultur-Norge

  5. KULTUR

    Stein Erik Hagen: - Jeg låner ikke ut kunst for at den skal settes i kjelleren

  6. DEBATT

    «En bevisstløs prosess, som er kulturhistorisk destruktiv»