Studenter jeg omgås, er hardtarbeidende, kritiske og reflekterte | Steven Ray Wilson
Jeg er helt uenig i at studentene er verre nå enn før. Men er studenten passiv, har jeg noen råd til den frustrerte veileder.
I Aftenposten (23. mars) skriver Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet at prestasjonene til dagens studenter er bedrøvelige, skuffende og triste. Det er en del ting som får skylden, blant annet kvalitetsreformen, feil bruk av internett og lite skrivetrening. Studenter er visst også late, de gidder ikke tilegne seg kunnskap.
Les kronikken her: Studerer ikke studentene lenger? | Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet
Kritisk jusprofessor
Deres syn passer godt inn i «high five»-stemningen mellom en del professorer på Facebook-siden til jusprofessor Benedikte M. Høgberg, som nylig rettet sterk kritikk mot studenters holdninger.
Både forskningen og undervisningen får gjennomgå på grunn av en snillistisk tilrettelegging for svake studenter – som de frykter kan bli bitre og innvandrerfiendtlige i et tøft internasjonalt marked hvor de ikke strekker til. Kanskje de ikke skulle fått lov til å studere i det hele tatt?
- Les også: Jusprofessor skjelte ut studentene sine
Verre nå enn før?
Jeg vet ikke om det foreligger data på om studenter er verre nå enn før, det er ikke nevnt noe om dette i l Knutsen og Hagtvets kronikk. Men siden dette muligens er en subjektiv betraktning, ønsker jeg her å gi mitt syn på saken: Kort fortalt, jeg er helt uenig.
Studenter jeg omgås på Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo, er hardtarbeidende, kritiske og reflekterte. Det er klart at de er ganske grønne når de starter og de får ofte et sjokk av universitetshverdagen, men sakte, men sikkert blir de i stand til å delta i forskningsprosjekter og til slutt planlegge egne forskningsarbeider.
Det er blitt vanlig at arbeid fra mastergrad publiseres i internasjonale tidsskrifter. Det er hender også at bachelorstudenter er med på publiseringer, og dette sier litt om arbeidsformen de må ha tilegnet seg.
Sommerjobb som forskere
Oppgaver er blitt mer krevende fordi konkurransen fra andre internasjonale grupper er større, og tidsskifter kan velge fra øverste hylle hvilken forskning de vil publisere. Det er derfor vanskelig for meg å skjønne at studenter er mindre flinke i dag.
Studenter innen realfag er ansett for å være en såpass sterk ressurs for fakultetet vårt at flere blir tilbudt sommerjobb som forsker, et program som har fått enorm interesse hos studentene. Også eksterne finansieringskilder har innsett hvor ressurssterke studentene er: Olav Thon Stiftelsen delte nylig ut flere millioner til prosjekter for studentaktiv forskning (for ordens skyld: et prosjekt jeg er med på, fikk også stipend).
De fleste studenter lander i en relevant jobb etter studiene, i for eksempel industri, helse eller skole.
På mange områder må studenter lære meg ting også. Ett eksempel er programmering, der studenter er adskillig flinkere enn sin foreleser. Jeg må skjerpe meg!
Råd mot passive studenter
Det kan godt hende at mange studenter er passive. Da er dette mine råd til den frustrerte veileder:
1. Aktiver og involver studentene. Få dem med i ditt forskningsprosjekt. La deres arbeid bety noe for din forskning. Det finnes et hav av studenter i forelesningssalen som kan samle inn data, tolke data og gjøre vitenskapelig arbeid.
2. La stipendiaten og postdoc-en være veileder.
3. Ha døren åpen.
4. Vær kritisk til deres arbeid, men da må du være der.
5. Snakker de for lite? Arranger kollokvier.
6. Skriver de for lite? La dem rette hverandres arbeid.
Vi lever i en tid hvor samarbeid og oppnåelse av resultater er viktig. Gi studentene disse mulighetene, på universitetet. Og til Høgberg: ikke forvent at dagens studenter skal sitte på pub og diskutere fag. Dagens studenter er på treningssenteret om kvelden og er irriterende opplagte til neste dags forelesning.
På Twitter: @StevenRayOslo
