Debatt

Demokratiet trues av en svak venstreside | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse
    Spaltist

Bildet er tatt i Paris 24. november. Foto: Michel Euler / NTB scanpix

En venstreside som ikke makter å se samfunnet nedenfra, er strengt tatt ikke noe mer enn et identitetsprosjekt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da jeg begynte med denne spalten for fire år siden, var jeg først og fremst bekymret for at venstresiden tapte valg. I dag er jeg bekymret for at demokratiet er i spill.

På fire år er riktignok ikke Europa endret på grunnleggende vis, men mange av de verste tendensene er blitt forsterket. I disse dager demonstrerer tusenvis av mennesker iført gule refleksvester i gatene i Frankrike.

Nå er jo ikke franskmennene fremmed for hverken protester, streik eller demonstrasjonstog, men dette er langt fra en normalsituasjon.

Foto: Ørn Borgen

Et ganske segregert kontinent

Protestene startet som en reaksjon på høye drivstoffpriser, men har eskalert til noe langt mer. Et blikk på demonstrantenes krav viser at de strekker seg fra krav om en strammere innvandringspolitikk og lavere skatt, til høyere minstelønn og bedre velferd.

Under overflaten har det kokt lenge. Stor ulikhet og høy ledighet kombinert med høy innvandring og mangelfull integreringspolitikk har vist seg å være politisk sprengstoff. Utviklingen har gått i retning av at ulike mennesker lever stadig mer ulike liv.

Europa i 2018 er rett og slett blitt et ganske segregert kontinent. Det er større forskjell mellom rike og fattige, mellom by og land, mellom de styrende og de styrte og mellom de som innvandrer og de som har bodd her lenge.

«De gule vestene» er et symptom

Denne utfordringen har så langt vist seg uhåndterlig for europeiske venstreside. Mangelen på politiske svar og nødvendige gjennomslag har ført til krise etter krise for etablerte partier og til og med en utskiftning av egne kjernevelgere.

Noen vil kanskje se med håp på «de gule vestenes» inntog i Paris. Jeg ser på det som et symptom på en venstreside som ikke har maktet å sørge for nødvendige gjennomslag for folk flest.

Samtidig som Europa kjemper mot seg selv, er det kinesiske kommunistpartiet i full gang med å vise både sine egne og resten av verden at økonomisk vekst og demokrati på ingen måte trenger å henge sammen.

Disse trekkene er farlige fordi demokratiet ikke hviler på en abstrakt idé, men på sin beviselige evne til å levere bedre liv for de aller fleste av oss. Et Europa uten fremtidstro er rett og slett livsfarlig.

Les også

Macron kommer «de gule vestene» i møte – lover å øke minstelønnen for arbeidere med 100 euro

Tilbake til sin historiske oppgave

Venstresidens viktigste respons i møte med dette vil være å finne tilbake til sin historiske oppgave. Nemlig å representere interessene til det brede lag av befolkningen og evne å omsette politiske krav til gjennomslag som bedrer folks liv.

De viktigste ingrediensene tror jeg er en klimapolitikk som virker, troverdige svar i innvandrings- og integreringspolitikken og en fornyet kompromissløshet for sosial rettferdighet.

La meg avslutte min tid i denne spalten med å si følgende: Venstresidens politikk må alltid måles på hvordan den slår ut for dem som sitter nederst ved bordet. En venstreside som ikke makter å se samfunnet nedenfra, er strengt tatt ikke noe mer enn et identitetsprosjekt. Det trenger vi ikke mer av.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Internrevisjonen
  2. Demokrati
  3. Europa
  4. Paris