Annenhver samiske kvinne er voldsutsatt. Vi må ta problemet på alvor. | Bjurstrøm, Keskitalo og Smaadahl

F.v. Hanne Bjurstrøm, Aili Keskitalo og Tove Smaadahl.

Da kan vi ikke nedlegge det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Prisvinnerne av Nobels fredspris i 2018, Nadia Murad og Denis Mukwege, fortjener gratulasjoner og stor hyllest for deres mot og engasjement i arbeidet med menneskers rett til et liv uten vold og overgrep. Vold mot kvinner er et globalt problem, som også rammer hardt i vår del av verden.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet arrangerer årlig «Taushet tar liv», en kampanje der målet er å spre kunnskap og engasjement rundt vold i nære relasjoner blant annet for å hindre partnerdrap. I år er Sametinget med som samarbeidspartner, da vi retter særlig fokus på vold mot eldre og vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Forskning viser at 49 prosent av samiske kvinner er blitt utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av livet. Annenhver samisk kvinne er voldsutsatt og lever med konsekvensene av dette, mens 40 prosent av samiske menn har opplevd vold. Tallene viser at risikoen for å oppleve vold er betydelig mye høyere for samer enn majoritetsbefolkningen.

Les også

En av to samiske kvinner blir utsatt for vold

Våger ikke si ifra

Volden i samiske samfunn har lenge vært fortiet, og voldsutsatte samer våger ofte ikke å si ifra om vold. Samer har tradisjon for å ville ordne opp selv og har liten tro på at det norske samfunnet kan hjelpe dem.

Men noe har skjedd de siste årene: Unge samer er tryggere i sin identitet og tør å ta opp problemer i sitt samfunn. Tysfjordsakene viser tydelig at man ikke lenger ønsker å lide i taushet. Det er en sunn utvikling som vi nå ser i samiske samfunn, og det gir håp for fremtiden.

Sametingspresident Aili Keskitalo har ved flere anledninger tatt opp voldsproblematikk både overfor regjeringen og i internasjonale sammenhenger. Det samiske samfunnet har selv begynt å bryte tabuene knyttet til vold, og vi hører stadig flere stemmer. Det er et viktig bidrag til arbeidet med å redusere voldstallene.

Les også

Bestefar forgrep seg på «Anne» da hun var fem: – En ødelagt barndom kan ikke repareres. Men det hjelper mye å bli trodd.

Truet med nedleggelse

Men det samiske samfunnet klarer ikke dette alene. Heldigvis er det flere gode støttespillere i arbeidet: Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet står sammen med det samiske samfunn i saken.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) peker i sin rapport på de alvorlige menneskerettighetsutfordringene knyttet til vold i samiske samfunn, og FN har ved flere anledninger bedt Norge om å utarbeide en helhetlig plan for å redusere vold i Sápmi.

Dette er en stor utfordring, og den krever helhetlig innsats. Vi savner at Regjeringen aktivt tar grep i samarbeid med det samiske folk. Det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok er det eneste senteret i landet som gir et tilbud der samisk språk- og kulturkompetanse er sentral, men det er truet med nedleggelse grunnet dårlig kommuneøkonomi. Vi mener det er essensielt å sikre et godt hjelpetilbud til den samiske befolkningen.

Storsamfunnet har ennå ikke svart på det samiske samfunnets rop om hjelp. Det er uholdbart, især når vi lever i et land som støtter opp under kvinners rett til å leve uten vold i internasjonal sammenheng.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.