Debatt

Kort sagt, fredag 15. juni

  • Aftenpostens debattredaksjon

Mobilbruk blant barn, DAB og beredskap og kjøttforbruk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

La oss alliere oss for en skjermfri barndom!

Jeg leste Ane Dahl Torps innlegg med stor interesse. Jeg mener vi som ønsker å gi barna barndommen tilbake, burde alliere oss! For det føles til tider fryktelig ensomt å være «motstander av fremtiden».

I min drøm står jeg rakrygget og forteller barna mine: Jeg vet at det ikke er sant at dere er de eneste som ikke har smarttelefon i tiårsalder. For jeg vet at Truls, Nina, Eva, Sander og Liv heller ikke har. For det er selve barndommen smarttelefonene frarøver barna våre.

Det er meningen med barnas liv å leke, det er tross alt livet de øver seg på. De løser konflikter. De hjelper hverandre. De trøster. De krangler. De ber om unnskyldning. Før de krangler litt til. Men det viktigste: De ler. Lykkelige barn i lek ler sammen. Jeg er overbevist om at barn ler sjeldnere etter at de får smarttelefon. Når leken stilner og erstattes av skjermen, stilner også latteren. For på sosiale medier ler man ikke lenger sammen. På sosiale medier ler man av noen, om man ler i det hele tatt. Reflekter litt over forskjellen på å le sammen og å le av noen.

Jeg synes det er så trist. At mine barn, dersom vi ikke snur utviklingen, kommer til å bruke mer tid på telefonen enn med venner.

Amerikanske attenåringer er nå mindre ute med venner enn trettenåringene var for ti år siden. Det positive er at dette har ført til at færre blir drept ute. Men medaljen har en trist bakside: Antallet som dør er det samme, for tragisk nok tar de livet av seg selv i stedet.

I min drøm innfører man lavalder på smarttelefon. Jeg tør nesten ikke å si høyt hva jeg tenker ville vært riktig alder: 16 år.
Hele den kritiske ungdomsfasen med en dum telefon i lommen. Det er min drøm.
Vi regulerer jo alkohol, selv om vi vet at ungdommene drikker uansett. Seksuell lavalder har vi også, selv om dette heller ikke er særlig lett å regulere i praksis. Hvorfor skal smarttelefon være annerledes? Hva om vi heller stikker fingeren i jorden og ser hva smarttelefoner gjør med barna våre?

Linda M. Holøien, Strømmen


DAB og beredskap

Aftenposten omtalte tirsdag bruk av DAB-frekvenser og skrev at NATO kan komme til å forstyrre eller slå ut NRKs radiosendinger i en krisesituasjon eller under større øvelser. NRK har særskilte beredskapsforpliktelser, og det er selvsagt alvorlig når det reises tvil om vi oppfyller disse.

Frekvensbruk reguleres av nasjonale frekvensmyndigheter på grunnlag av internasjonale avtaler. I Europa er frekvensområdet 174 MHz til 230 MHz regulert til digital kringkasting. I tillegg ble det i 1995 enighet om at området helt opp til 240 MHz kan brukes til digital kringkasting. Dette ble anerkjent av NATO og stadfestet på den internasjonale frekvenskonferansen i 2006. På bakgrunn av dette har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, NKOM, gitt NRK en frekvenstillatelse for våre DAB-sendinger frem til 2031. Frekvensområdet for DAB er det samme over hele Europa. Flere titalls land i Europa har DAB-sendinger, inkludert flere av våre viktigste allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark, Italia og Frankrike.

Ingen kommunikasjonsteknologier er fullstendig usårbare, feil eller forstyrrelser kan ramme både DAB og FM. For eksempel falt NRK P1 på FM ut 82 steder under stormen Dagmar i romjulen 2011. Bruddtidene varte fra 1 minutt til 89 timer. Med DAB har vi fått et mer robust sendernett, med reservestrøm og sendere som mates direkte.

NRK arbeider systematisk med sikkerhet og beredskap innenfor det oppdraget vi har, både som nyhetsformidler og som en del av den nasjonale beredskapen. God beredskap i et samfunn krever koordinering mellom sektorer og at alle ivaretar sitt ansvar innenfor gitte rammer og avtaler. God frekvensforvaltning er en del av beredskapsarbeidet. Vi har full tillit til arbeidet NKOM gjør og er glade for at de er tett på planleggingen av øvelsen Trident Juncture.

Øyvind Vasaasen, avdelingsdirektør NRK


Unødig uro om DAB og frekvenser

Aftenpostens artikkel «Norge og NATO «i krig» om det norske DAB-nettet» omtaler hvordan DAB kan være i konflikt med NATOs frekvensbruk. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har noen viktige presiseringer.

Frekvensressursene forvaltes av Nkom, slik at denne begrensede naturressursen utnyttes effektivt og til det beste for samfunnet.

  • Norge kan suverent bestemme hvordan frekvensene skal brukes, så lenge det ikke bryter med internasjonale overenskomster.
  • Alle som skal benytte frekvenser i Norge må ha tillatelse, også Forsvaret og NATO.
  • De norske kringkasterne har alle gyldig frekvenstillatelse.
  • Norge opererer ikke i strid med våre forpliktelser i NATO. Frekvensbruken for DAB er internasjonalt koordinert med over 30 andre europeiske land.
  • Nkom gir ikke tillatelse til å bruke frekvenser som forstyrrer norske kringkastingssendinger.

Nkom legger til rette for at NATO så langt som mulig kan bruke de frekvensene de trenger under øvelsen Trident Juncture. Militær frekvensbruk skjer oftest i egne frekvensbånd, men også i naboskap med sivile brukere. Dette fungerer godt og legger til rette for effektiv bruk. Når mange bruker radioutstyr samtidig, er det alltid en viss sannsynlighet for at lokale forstyrrelser oppstår, forårsaket av feil bruk eller feil på utstyr. Sivile systemer som kringkasting og mobilnett kan bli påvirket, og det er uheldig. For å minske sannsynligheten for forstyrrelser er Nkom aktivt med i planleggingen av øvelsen og har beredskap dersom forstyrrelser likevel oppstår.

John-Eivind Velure, avdelingsdirektør, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet


Kjøttprodusentenes mål er ikke mindre kjøttforbruk

I svar på vår kronikk skriver Trine Thorkildsen fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) at de ikke står i veien for økt forbruk av grønnsaker, ettersom matprat.no har flere vegetar- enn storfeoppskrifter. Men matprat.no har langt flere oppskrifter på lam og svin, som også er rødt kjøtt. Matprat.no er finansiert av kjøttprodusenter og har, naturlig nok, som mål å få folk til å spise kjøtt. Målet prøver OEK å nå gjennom å informere barn og voksne om hvordan kjøtt kan brukes i matlaging, og, som tilsvaret på vår kronikk er eksempel på, gjennom formidling av et budskap om at kjøtt er sunt, og at overforbruket i Norge ikke er problematisk.

Kostholdsundersøkelsen i 2011 viste at 25 prosent av menn hadde dobbelt så høyt kjøttforbruk som anbefalt. Siden da har kjøttforbruket økt, og med det både klimautslipp og risiko for kreft og hjerte-kar-sykdommer. Når kjøttforbruket til så mange er høyere enn anbefalt, bør ikke staten sørge for drift av et opplysningskontor som promoterer kjøtt mer enn grønt. Slik opplysning bør komme fra nøytrale instanser uten økonomiske egeninteresser av den typen OEK har.

Anna Birgitte Milford, samfunnsøkonom (PhD) og forsker, NIBIO og Anette Hjartåker, professor i ernæringsepidemiologi , Universitetet i Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Smarttelefon
  4. Ane Dahl Torp
  5. Barn og unge
  6. DAB
  7. Beredskap