Debatt

Forvirrende i Aftenposten om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Tyrkia | Christos Giakoumopoulos

  • Christos Giakoumopoulos
    generaldirektør for menneskerettigheter og rettssikkerhet i Europarådet
14 mediearbeidere fra den uavhengige, tyrkiske avisen Cumhuriyet ble nylig dømt til opptil åtte års fengsel.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er sitt ansvar bevisst. Men den må arbeide som en domstol.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har det siste året hatt en rekke artikler om Europarådet. I flere tilfeller blir dessverre det som skjer i organisasjonen forvrengt til det ugjenkjennelige. Jeg vil begrense meg til artikkelen om Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) rolle nå i Tyrkia.

Menneskerettighetsdomstolen sies å arbeide for sakte, og det blir sådd tvil om dens kapasitet til å gi rettsvern for alle dem som er blitt arrestert eller fengslet etter kuppforsøket i Tyrkia. I artikkelen utlegges Europarådets generalsekretær som at hans vanlige forsvar for domstolen er at «de er overarbeidet».

Dette har da aldri generalsekretæren sagt.

Christos Giakoumopoulos er generaldirektør for menneskerettigheter og rettssikkerhet i Europarådet.

Må respektere egne prosedyrer

Ja, EMD er overlesset med saker, men det er helt klart ikke grunnen til at relativt få saker er kommet til behandling etter kuppforsøket i Tyrkia. Grunnen til at det foreløpig er avsagt få dommer er at EMD må respektere sine egne prosedyrer.

Dersom den setter til side etablerte og avtalte prosedyrer vil den bli anklaget for å være under innflytelse av politisk og annet press, og miste sin legitimitet og troverdighet.

Menneskerettighetsdomstolen må respektere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som sier i artikkel 35, paragraf 1, at EMD ikke skal behandle saker som ikke først er forelagt og prøvet for de hjemlige domstoler.

Har endret rettssituasjonen i Tyrkia

Europarådets engasjement i Tyrkia har en lang historie. Gjennom årene har Menneskerettighetsdomstolen avsagt 9800 dommer når det gjelder Tyrkia. Mange av disse er på områder som tortur, forsvinninger, ytringsfrihet, forbud mot politiske partier, ødeleggelse av landsbyer, ekspropriasjon av privat eiendom, rettferdig rettergang og dødsstraff.

Domstolens avgjørelser og arbeidet i Europarådets andre institusjoner har endret rettssituasjonen i landet. Tyrkia endret grunnloven for å gi alle mulighet til å klage menneskerettighetsbrudd inn for Konstitusjonsdomstolen. Europarådet hjalp Tyrkia med å sikre at denne domstolen skulle avgjøre saker på grunnlag av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og rettspraksisen fra Strasbourg.

Dette fungerte etter hensikten. Konstitusjonsdomstolen avsa en rekke historiske dommer som endret rettstilstanden i Tyrkia og menneskerettighetssvernet i landet.

Alt dette var før kuppforsøket.

Les også

Mens vestlige politikere ble traktert med russisk kaviar til titusenvis av kroner og luksusturer, kastet regimet kritikerne i fengsel

Vurderer behandlingen i Konstitusjonsdomstolen

Det mange spør seg om nå, er om Konstitusjonsdomstolen fortsatt fungerer etter hensikten, også etter kuppforsøket. Over hundre journalister sitter i varetekt. 50.000 andre er arrestert og over 100.000 er avsatt fra sine stillinger i det offentlige.

Flere journalister har reist sine saker i Konstitusjonsdomstolen fordi de mener de er satt i varetekt uten grunnlag og i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I to av de mest profilerte sakene (Mehmet Altan og Sahin Alpay) anvendte Konstitusjonsdomstolen rettspraksisen fra Strasbourg og kom til at det ikke forelå tilstrekkelig bevis for å holde journalistene fengslet og at deres rett til frihet derfor ikke var respektert.

Les også

Tyrkias journalister fengsles. Reaksjonen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er treg

Det første spørsmålet Menneskerettighetsdomstolen må besvare når den behandler saker fra Tyrkia er om Konstitusjonsdomstolen fortsetter å levere i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. EMD har foreløpig ikke trukket noen endelig konklusjon, men har sagt klart ifra at hvis det viser seg at Konstitusjonsdomstolen ikke dømmer etter Menneskerettighetskonvensjonen, eller lavere rettsinstanser ikke respekterer domstolens avgjørelser, kan den bestemme at de som vil ta saken sin til Strasbourg ikke lenger trenger anke til Konstitusjonsdomstolen.

Det er nå ventet dommer i en lang rekke saker i Konstitusjonsdomstolen, som vil gi et endelig svar. Er svaret negativt, er EMD vel forberedt til å ta seg av disse sakene.

Les også

Denne domstolen har ført til forbedringer for mange millioner mennesker. Nå truer Putin med å sette ned foten.

Sterk og godt fungerende domstol

Menneskerettighetsdomstolen er i dag en sterk og godt fungerende domstol. I 2009 var den riktignok inne i en dyp krise, med 130.000 saker som ikke var behandlet. Reformer måtte til for å sikre domstolens evne til å behandle et økende antall saker. Dype reformer ble gjennomført etter at generalsekretær Jagland lyktes med å få Russland til å ratifisere en tilleggsprotokoll til Konvensjonen som ga Domstolen mulighet til å forenkle sine prosedyrer.

Europarådets øvrige virksomhet ble også reformert og effektivisert, slik at den bedre kan støtte Domstolen og hjelpe medlemsstatene med å reformere lovgivningen slik at den er på linje med Europakonvensjonen og EMDs rettspraksis.

Les også

Europas vakthund for menneskeretter stemte MOT å frigi politiske fanger

Skal ikke foreta politiske vurderinger

Menneskerettighetsdomstolen er seg sitt ansvar bevisst overfor blant annet situasjonen i Tyrkia. Men den må arbeide som en domstol. Den har ikke myndighet til uten videre å sette til side et medlemslands domstolsapparat. Den har selvsagt ikke myndighet til å sette til side et valgt parlament eller et lands regjering.

Den har som mandat å beskytte enkeltmenneskers rettigheter på grunnlag av loven den skal anvende, nemlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og bare så langt denne loven rekker. Selv når en av de kontraherende parter til Menneskerettighetskonvensjonen, nemlig de 47 regjeringene i Europarådet, bringer en statsklage mot et annet medlemsland (en mulighet som foreligger etter EMD), så vil domstolen avgjøre saken i henhold til avtalte prosedyrer fastlagt i EMD.

Det er ikke opp til Menneskerettighetsdomstolen å foreta frie vurderinger om den politiske situasjonen i et medlemsland.

Mangelfullt i Aftenposten

President i Menneskerettighetsdomstolen, Guido Raimondi, har flere ganger omtalt offentlig hvordan domstolen arbeider med Tyrkia-sakene. Dessverre er ikke noe av dette gjengitt i Aftenpostens artikkel. Derfor denne artikkelen.

Aftenpostens lesere fortjener å få innsikt i hvordan denne viktige institusjonen i europeisk rettspleie arbeider.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Menneskerettigheter
  3. Tyrkia
  4. Rettssikkerhet