Utredning av samfunnsøkonomi krever ressurser i nærheten | Stein Reegård

  • Stein Reegård
Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og innleggsforfatteren, tidligere sjeføkonom for LO, Stein Reegård, i samtale på Stortinget. Man må ha kompetansen i egen eller nærliggende regi for løpende vurdering av samfunnsøkonomi, skriver Reegård.

Et sterkt Finansdepartement er svaret.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Politisk redaktør Trine Eilertsen, hyller i sin kommentar 17. april Utredningsinstruksen for departementenes arbeid.

Regelen, med det ikke helt folkekjære navnet, følges ikke som den burde. Det kan bidra til populisme, svekket økonomisk styring og politiske «løfter» som ikke følges opp. Eilertsen påpeker treffsikkert at samferdsels- og klimaprosjekter er særlig sårbare for slik svikt.

Fordi vår økonomi er basert på mye internasjonalt samspill utsettes vi for pålagte tiltak som er lite utredet, i hvert fall i Norge. Et aktuelt eksempel er et krav fra det europeiske tilsynsorganet ESA om endringer i offentlig sektor, der konsekvensutredning åpenbart ikke er deres ansvar.

Les også

Tidligere SSB-sjef vil se Finansdepartementets hemmelige notater

Felles økonomisk utredningsinstans

Etter mange års befatning med departementsutredninger, også en tid i politisk ledelse for et departement med ansvar for slik instruks, mener jeg det mest treffsikre «mottiltaket» er et sterkt finansdepartement. Administrative instrukser kan fort bli rituelle om man ikke har etablert tilstrekkelig kultur, kompetanse og kapasitet for det utredningsarbeid som kreves løpende.

Stein Reegård

Norge har etter krigen hatt et sterkere finansdepartement enn andre land jeg i noen grad har kunnet sammenligne med. Større enn i Sverige, som generelt har mindre departementer (men større ytre etater) og mer samlet enn i Danmark, der økonomisk politikk er spredt på flere.

Vårt finansdepartement har nok ikke kunnet hindre alle «kostbare» kompromisser i parlamentet under mindretallsregjeringer. Men det har hatt en stor verdi, ved å bli akseptert av alle partier som felles økonomisk utredningsinstans for store og små saker. Finansdepartementet har nok også i mindre grad enn andre gjort seg avhengig av innkjøp av utredninger. Og det er trolig en kjerne i saken: Man må ha kompetansen i egen eller nærliggende regi for løpende vurdering av samfunnsøkonomi.

Les også

I forskningslitteraturen om ledelse fant vi oppskrifter på å manipulere folk og mye svada

Styrket, norsk økonomi

Dette er et perspektiv som i medieomtalen av «SSB-saken» var nokså fraværende. Kombinasjonen av finansdepartement og Statistisk sentralbyrå har sørget for at forvaltningen har konkurrert godt med forskningsmiljøene om de beste fagpersonene. Man har også sammen sikret utredningskapasitet og beregningsapparat på de områdene som har gjort norsk økonomi sterk:

Langsiktige beregninger for oljeøkonomi og pensjon, svært viktige modeller for skatt, trygd og arbeidsmarked.

Tidligere departementsråd, Anne Kai Lande Hasle, påpekte i Aftenposten 12. april at departementers oppmerksomhet i økende grad benyttes til profilering og mediehåndtering. Det går lett på bekostning av en mer utrednings- og analysepreget arbeidsform og kultur.

Les også

Toppsjefer i næringslivet mener medieoppslag styrer hvordan staten som eier opptrer

Departementer blir generelt utsatt for travle, kortsiktige utfordringer. Nært samvirke med ytre etater med en mer langsiktig og forskende kultur, kan bidra til å kompensere for dette.

Det hjelper ikke hvor gode eventuelle mer eksterne utredningsleverandører er, hvis de er for fjernt på utsiden til å forstå saksrelevans og andre rammebetingelser for departementers arbeid. Men amatørmessig etatsstyring kan også ødelegge.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter