Spedbarn og småbarn kan ikke fortelle om vold. Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke?

Barn som er redde sine omsorgsgivere har senere økt risiko for sykdom og for tidlig død, skriver artikkelforfatterne.

Når det voldsutsatte barnet kan snakke og fortelle om hva det har opplevd har det allerede gått for mange år.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Monikasaken har rystet det norske samfunnet, ikke bare på grunn av sakens grusomme karakter, men også fordi den viser at barns rettsikkerhet må styrkes. Heldigvis har dette engasjert både journalister, fagfolk, politikere og andre samfunnstalsmenn.

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg

Et sentralt tema i diskusjonen er hvordan sikre barns behov for beskyttelse. En åpenbar vei som blant andre barneombudet løfter frem, er å sørge for at barnets stemme kommer fram, snakke med barn og ta det de sier på alvor.Helseminister Bent Høie påpeker at for mange er i kontakt med helsevesenet uten at vold avdekkes. Han ber derfor leger og jordmødre ta dette opp med den gravide på helsestasjonen, noe som er et viktig tiltak for å avdekke vold på et tidlig tidspunkt.

At vi hører barnas stemme, og den gravides stemme, er viktig, men hva med alle de små barna som ikke kan sette ord på hvordan de har det?

Kronisk stress kan skade utviklingen av hjernen

Det er bred enighet om at det er viktig og nødvendig å gripe inn så tidlig som mulig om vi skal ta voldsproblematikken på alvor.

Regulering av stress i spedbarnet skjer i den pågående kommunikasjonen mellom barn og omsorgsperson på mikroprosessnivå, fra fødsel og fremover.

Det er sammenheng mellom høyt og vedvarende tidlig stress og senere økt risiko for fysisk sykdom og for tidlig død

Det er gjennom å bli roet av sine tilknytningspersoner at man utvikler evnen til å roe seg selv.

Når omsorgsmiljøet preges av frykt og kronisk stress påvirker dette formingen av barnets nervesystem.

Nyere medisinsk forskning tyder på at kronisk stress vil kunne «forgifte» hjernenettverket. Denne toksiske effekten kan påvirke dannelsen av forbindelser i hjernen som har med regulering av stress og utvikling av psykisk helse.

Utrygge barn bærer en dobbel byrde

Utrygge barn og da særlig de som er redd sine omsorgsgivere, bærer en dobbel byrde: De erfarer i liten grad at omsorgspersoner er til hjelp, samtidig som nervesystemet har en senket toleranse for stress.

Vi vet også at det er sammenheng mellom høyt og vedvarende tidlig stress og senere økt risiko for fysisk sykdom og for tidlig død.

Flere må få kompetanse på de minstes psykiske helse

For å forhindre disse alvorlige konsekvensene må vi bruke denne kunnskapen. Etter vår mening må få flere få kompetanse i sped— og småbarns psykiske helse.

For å oppdage flere små barn som lever under nedbrytende omsorgsforhold må kompetansen styrkes der barna er - i kommunen.

Fagfolk på helsestasjoner og i barnehagene må opplæres i å se tegn på stress og aktivering i barnet, og hvordan alvorlig strev i relasjonen kommer til syne mellom foreldre og barn.

Det er først med større sikkerhetsfølelse man får mot til å melde videre

Dette vil gi et bedre nedslagsfelt for å kunne sette inn hjelp tidlig og på den måten hindre at konsekvensene av voldsproblematikk og andre former for omsorgsvikt får utvikle seg. Det er først med større sikkerhetsfølelse man får mot til å melde videre.

Det finnes gode undersøkelser, men de må læres

Et neste skritt er at det er svært viktig at barneverntjenestene blir bedre på undersøkelser når det gjelder de minste barna. Sped- og småbarns psykiske helse er et eget felt.

Vi har i dag flere gode undersøkelser som kan bidra til å avdekke alvorlige mangler i relasjonen mellom foreldre og barn. Gjennom disse undersøkelsene får vi muligheten til å vurdere om barna blir stresset og redde sammen med foreldrene sine, eller om samspill med foreldrene skaper ro og balanse i barnet.

Sped- og småbarns psykiske helse er et eget felt

Disse undersøkelsene krever imidlertid kompetanse og systematisk opplæring. Det er kronikkforfatterenes mening at det bør et utdannelsesløft til i alle barneverntjenester for de minste barna dersom deres stemme virkelig skal bli hørt.

Kommunene klarer ikke alt - barnehus må styrkes

Samtidig må vi erkjenne at noen saker ikke kan fullt ut belyses gjennom komunale tiltak. Som nevnt er utredning av utsatte sped- og småbarnsfamilier en spesialisert oppgave som det ikke er rimelig at komunene kan ivareta fullt ut.

Derfor bør både barnehusene og familiesentrene styrkes faglig med denne kompetansen.

For få familier med behov for utredning og hjelp blir sendt til sentrene

Foreldre- og barnesentrene er til for å utrede og veilede vanskeligstilte spe- og småbarnsforeldre i et miljø som er trygt for det lille barnet.

Vårt inntrykk at for få familier med behov for utredning og hjelp blir sendt til sentrene, slik at noen av dem har vært nødt til å avvikle virksomheten, og flere ligger i faresonen.

Redde og stressede barn kan bli syke voksne

Fokuset på betydningen av tidlig intervensjon har økt betraktelig de siste årene. Det viktig for det enkelte individ som lever i en nedbrytende omsorgssituasjon at det satses på dette området.

Når barnet kan snakke og fortelle om hva det har opplevd har det allerede gått for mange år

Det er også viktig for landets helsekapital - for dette er belastninger som påføres alt for mange fra de er veldig små.

Redde og stressede sped- og småbarn kan bli både psykisk og fysisk syke barn, -unge og -voksne. Når barnet kan snakke og fortelle om hva det har opplevd har det allerede gått for mange år.

Les også:

Psykolog Heidi Tessand:

Les også

«Jeg har hørt barn fortelle så makabre voldshistorier at jeg på vei hjem har stoppet bilen og kastet opp i veikanten»

Helsesøster Solveig Ude:

Les også

«Derfor spør jeg foreldrene om de slår»

Les også

«Jeg har en vemmelig følelse av at politiet tar for lett på saker hvor barn er utsatt for vold»

Ikke gå glipp av debattene: Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter