Regjeringen snikprivatiserer for en todelt helsetjeneste | Ingvild Kjerkol og Tuva Moflag
Metoden er kronisk underfinansiering og private sugerør inn i helsebudsjettet.
Kommersielle krefter overtar stadig behandling som fellesskapets sykehus kunne gjort rimeligere. Siste eksempel er Bergens Tidendes avsløring (krever innlogging) av at Aleris siden 2010 har fått 200 millioner offentlige kroner for å sette sprøyter mot øyesykdommen våt AMD. Det offentlige sykehuset ville gjort jobben for rundt 33 millioner kroner.
Pasienter med våt AMD er kronikere, med forutsigbare behov. Hvorfor settes det ut til private? Dessverre er det en del av Regjeringens snikprivatisering av helse- og omsorgssektoren, som skjer i to steg:
Kronisk underfinansiering
Første steg er kronisk underfinansiering. Vi har gang på gang advart mot dette, senest i år foreslo vi å tildele spesialisthelsetjenesten 250 millioner mer enn Regjeringen gikk inn for.
Men de vil ikke betale det vår felles helsetjeneste koster. Istedenfor innfører helse- og omsorgsminister Bent Høie avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE-kuttene). Dette er flate, uprioriterte ostehøvelkutt. Helseministeren sier selv at «effektiviseringen» har gitt ca. 1,3 milliard kroner i mindre inntekter på sykehusbudsjettene i perioden 2014 til 2018. Årets kutt blir på 239 millioner. Det er dramatisk.
Sugerør for private
Andre steg er å etablere sugerør inn i helsebudsjettene. Man forplikter helseforetakene til å kjøpe tjenester fordi de selv ikke har kapasitet.
Et steg lenger har man gått med Høies prestisjereform «fritt behandlingsvalg.» En reform som ikke yter noe ekstra til pasientene utover det de har rett på innenfor vår felles helsetjeneste, men som gir mulighet til å velge private aktører på fellesskapets regning.
6 av 10 mener vi har et todelt helsevesen
Profitt ved overprising
Kristin Clemet fra tenketanken Civita skriver i en kommentar i denne avis 2. september at private aktører kan gi innovasjon i sektoren og at konkurranse bidrar til effektivisering. Til dels er det riktig. Arbeiderpartiet er ikke mot at private aktører skal bidra i helse- og omsorgstjenesten. Mange rus- og psykisk helsetilbud drives av dyktige ideelle aktører. Private spesialister og klinikker gjør daglig en viktig innsats på vegne av det offentlige.
Men det offentlige må beholde kontrollen. Alternativet er at profitt genereres ved overprising eller dumping av lønns- og arbeidsvilkår.
Todeling av helsetjenesten
Resultatet blir en todeling av helsetjenesten, der private aktører etter hvert sitter på den beste kompetansen og kan prioritere pasienter med betalingsevne. Regjeringen lager, med ideologisk begrunnelse, ordninger som stimulerer til økt privat aktivitet.
I Storbritannia har myndighetene også gradvis lagt til rette for kommersielle selskaper, samtidig som de underfinansierer sin offentlige helsetjeneste, The National Health Service. Sistnevnte er nå i krise, med stor mangel på helsepersonell, samtidig som private aktører driver både primærhelse og sykehus.
La oss ikke gå den veien. Arbeiderpartiet vil ha private aktører som et supplement til vår felles helsetjeneste, men vi vil ta tilbake kontrollen. Det offentlige bør avgjøre når de private skal brukes. La oss stoppe snikprivatiseringen før vi får en ny Aleris-skandale.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
