Meldeordningen for alvorlige hendelser må fortsette | Røise, Pytte, Deilkås og Søfteland

Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten.

Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell.

Systematisert kunnskap

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak.

Meldeordningen gir systematisert kunnskap om hendelser og pasientskader. Antallet meldinger blir stort nok til å se risiko på nasjonalt nivå, i tråd med professor Peter F. Hjorts visjon: Samordne sjeldne, alvorlige hendelser for å avdekke overordnede mønstre.

Ordningen er faglig vurdert av Sintef: Den gir oppmerksomhet om alvorlige og potensielt alvorlige hendelser og bidrar til åpenhet. Ariansonutvalget foreslo å utvide til den kommunale helse- og omsorgstjenesten med melderett for pasienter, brukere og pårørende.

Les også

Helse Bergen får millionbot etter at Djabrail (6) døde av feilbehandling

Paradoks

Samtidig med HOD´s forslag om å nedlegge meldeordningen etableres nå Undersøkelseskommisjonen for alvorlige pasienthendelser med begrunnelsen at sykehusene ikke ivaretar pasientsikkerheten.

Flere stortingsmeldinger og Riksrevisjonen har påpekt at pasientsikkerheten er for dårlig. Det er derfor et paradoks at HOD begrunner en dyr kommisjon (20 millioner kroner pr. år) med dårlig pasientsikkerhet i sykehusene og samtidig legger ned Meldeordningen med begrunnelsen at sykehusene selv best følger opp potensielt alvorlige hendelser.

HOD har ikke evaluert Meldeordningen: Hvorfor fungerer den eventuelt ikke? Ansatte erfarer at meldinger ikke tas alvorlig av lederne. Det brukes ikke nok tid og det mangler kunnskap om læring slik at hendelser ikke gjentas.

Akkurat det samsvarer faktisk med alle offentlige utredninger om pasientsikkerhet: Sykehusledere fokuserer for mye på økonomi og antall pasienter i forhold til pasientsikkerhet og kvalitet.

Les også

Pasientuvennlige sykehus | Dag Paulsen

Større risiko

Oppsplitting av tjenester, store sykehusstrukturer og mer flytting av pasienter mellom nivåer gir i dag større risiko. Derfor må pasientsikkerheten styrkes, ikke svekkes.

Meldeordningen har et stort ubenyttet potensial som bør brukes – ikke nedlegges. Bruker HOD de faste læringsnotatene fra Meldeordningen i oppfølgingen av foretakene? Er mekanismer for uønskede hendelser tema i møtene, og følger HOD opp foretakene på kvalitet og pasientsikkerhet?

Vi mister oversikt

Det er vår mening at HOD ved avvikling av Meldeordningen bidrar til å redusere pasientsikkerheten: Vi mister nasjonal oversikt over alvorlige og potensielt alvorlige hendelser.

HOD bør heller vurdere hvordan Meldeordningen kan gi forbedring. Det er derfor trist å se at HOD som øverste ledelse av helseforetakene ikke bruker kunnskapen Meldeordningen gir om uønskede hendelser og bidrar til å presse de regionale helseforetakene til å fokusere på kvalitet og pasientsikkerhet?

Det er vårt håp at HOD snur og erkjenner at de med riktig bruk av ordningen, kan bidra til økt pasientsikkerhet.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter