Intelligente maskiner kan bli virkelighet | Andreas Øverlie Svela
Datamaskiner vil trolig lære å takle også ukjente hendelser. I alle fall om man har god tid.
Det er ikke lett å spå fremtiden. I et innlegg i Aftenposten 21. oktober argumenterer professorene Kai A. Olsen og Kjetil Haugen for at datamaskiner sannsynligvis aldri vil bli intelligente. Olsen og Haugen har flere gode poenger i sitt innlegg, der de blant annet påpeker at evnen til å løse et problem effektivt, ofte sammenblandes med intelligens.
Intelligens er ikke en veldefinert størrelse, men et begrep vi stadig bruker om evner som har med å se sammenhenger å gjøre, for eksempel å resonnere, lære, planlegge og løse kjente og ukjente problemer.
Det som gir mennesker
Så langt vi forstår, styres verden av et sett fundamentale regler, populært kalt fysikkens lover. I løpet av omtrent 14 milliarder år er kompliserte systemer av galakser, planeter, klimasystemer og biologiske organismer blitt til. Utviklingen av de biologiske organismene, basert blant annet på tilfeldige mutasjoner i gener, har ført frem til intelligente vesener.
Jeg skal ikke forsøke å forklare eller definere tilfeldighetsbegrepet. Den dominerende tolkningen av kvantefysikken forteller at alle universets prosesser er drevet av regler som angir sannsynlighet for ulike utfall av en prosess, altså at det fundamentalt sett er tilfeldighet involvert i hvordan verden utvikler seg videre.
Altså: Empirien rundt oss viser at et system styrt av fundamentale regler, men med tilfeldighet involvert, har ført frem til mennesker og det vi mener er sann intelligens.
En filosofiprofessor startet debatten: Kan maskiner utvikle kunstig moral? Jeg vil vise at det er mulig.
Sann tilfeldighet trengs
Så la oss gjøre et tankeeksperiment. Ta en kraftig datamaskin, definer et sett av regler for hva som kan skje, og la maskinen kjøre.
Det vil på ingen måte være gitt at det kommer noe intelligent ut av dette, og sannsynligvis må man vente veldig lenge.
Men om man begynner utviklingen litt uti biologistadiet, korter man ned tiden betraktelig (det tok ti milliarder år å komme til det biologiske stadiet i vår verden). For å simulere det biologiske stadiet kan man se for seg konkurrerende dataprogrammer som kjemper om knapphetsressurser i stadig varierende omgivelser, og der hver generasjon med programkode utsettes for tilfeldige mutasjoner fra den forrige koden.
Med mange slike kodeuniverser og millioner av generasjoner i sekundet vil det kunne komme resultater innenfor rimelig tid. Det er mange praktiske utfordringer for å få dette til, blant annet hvordan man designer et slikt system, kapasitetsproblemer med kodestørrelse, og prosessorkraft for å utføre beregningene.
Men også på det teoretiske planet har man en utfordring. Dagens datamaskiner kan ikke gi sann tilfeldighet. Hvis man ber om et tilfeldig tall fra en datamaskin, spytter den ut et tilsynelatende tilfeldig tall. Disse tallene kommer fra deterministiske algoritmer. Med andre ord: Empiriargumentet om at sann intelligens kan utvikles, bryter sammen uten sann tilfeldighet.
Se 100 år tilbake
På dette feltet skjer det imidlertid mye. Dagens samfunn har behov for sann tilfeldighet i flere sammenhenger, for eksempel i kryptografialgoritmer for sikker kommunikasjon og simuleringer innenfor fag som kjemi, fysikk og informatikk. Siden kvantefysikken fundamentalt sett er basert på tilfeldighet, jobber mange med å kunne generere sann tilfeldighet fra kvantefysiske prosesser.
Maskiner som kan gjøre dette, vil trolig være tilgjengelige få år frem i tid.
Da vil det ikke lenger være teoretiske begrensninger som stopper tankeeksperimentet skissert ovenfor. Jeg vil ikke ta til orde for at vi vil se sann intelligens i datamaskiner, men om sannsynligheten er overveiende den ene eller andre veien, vil jeg ikke være så skråsikker på.
På begynnelsen av 1900-tallet var det få som kunne drømme om den enorme regnekraften menneskeheten har tilgang på i dag, og kanskje kan sann evolusjon i datamaskinkode bli virkelighet og åpne for intelligente maskiner. I så fall er det verdt å tenke på hvordan menneskene skal forholde seg til det og hvilke konsekvenser det kan få.
