Debatt

Skattetriks brukt av delingsselskapene kan bli normen | Peter Ringstad

  • Politisk Rådgiver Tax Justice Network
  • Peter Ringstad

tab31fdf_doc6nyolhgcwp511zb9ans2-eoGuShBku1.jpg © Sergio Perez / Reuters

Er det riktig at alle «nye bransjer» som dukker opp i vår digitaliserte hverdag, skal slippe å betale skatt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansministerens Uber-hurtigutvalgvil måtte ta opp hvordan vi skal håndtere skatteparadisselskaper.

NHOs årskonferanse har en av hovedtemaene blitt hvordan man skal håndtere den såkalte delingsøkonomien. Denne uken kunne vi lese at finansminister Siv Jensen vurderer å nedsette et hurtigutvalg som kan komme opp med løsninger på problemer tilknyttet delingsøkonomien, hvor Uber og Airbnb er blant de mest kjente eksemplene.

Peter Ringstad, politisk rådgiver Tax Justice Network

Problemene er blant annet, ifølge LO, at de som har sin inntjening gjennom disse selskapene, har en løs tilknytning til arbeidslivet, ingen ansettelse, og står uten pensjon og andre rettigheter som de fleste andre arbeidstagere i Norge har. I tillegg pekes det på at delingsøkonomien bør bidra med skatter og avgifter som finansierer den norske velferden på lik linje med andre selskaper.

Ubers skattemodell – «double dutch sandwich»

Problemet er at stadig færre «andre selskaper» bidrar til skatteseddelen, og mange selskaper benytter seg av samme skattemodell som Uber. I kjernen av Ubers skattestrategi er to skatteparadiser – Nederland og Bermuda – og en skattemodell som på stammespråk kalles en «double dutch sandwich».

Når du betaler for en reise med Uber hvor som helst i verden utenfor USA, betaler du denne over mobilen din. Denne internettbetalingen går direkte til et selskap som heter Uber B.V. i Nederland. Uber BV er et datterselskap av Uber International CV, som sitter på alle intellektuelle rettigheter (teknologien i Uber appen) til Uber utenfor USA.

Hvis taxituren er på 100 kroner, blir da skatten på 25 prosent av 1 prosent av de 20 kronene Uber BV beholder – altså på 5 øre.

Når betalingen for kjøreturen er mottatt, sender Uber BV 80 prosent tilbake til sjåføren, og beholder 20 prosent som inntekt. Alt som har med skatt og reguleringer å gjøre i Norge, er sjåførens ansvar, men det påvirker ikke Ubers inntekt.

Uber BV har en avtale med Uber International CV – som definerer at Uber BV har en profittmargin på 1 prosent. Skatten Uber BV betaler til Nederland er dermed 25 prosent skatt på profitt— på denne ene prosenten av inntektene.

Hvis taxituren er på 100 kroner, blir da skatten på 25 prosent av 1 prosent av de 20 kronene Uber BV beholder – altså på 5 øre. Resten av de 20 kronene betales fra Uber BV til Uber International CV som «royalties» for bruken av deres intellektuelle rettigheter – teknologien i Uber appen.

I praksis ender de opp med ikke å skattlegges noen steder.

Siden Uber International CV har hovedkvarter i Bermuda, skattlegges de ikke i Nederland etter nederlandsk skattelov. Men siden selskapet er registrert i Nederland, vil de for andre lands skattemyndigheter falle under nederlandsk skattejurisdiksjon. I praksis ender de opp med ikke å skattlegges noen steder.

Normal skattemodell – men ny i «gamle» tjenestebransjer

Problemet med Uber når det kommer til å få selskapet til å bidra med skatt, er ikke at de er unike, men tvert imot at deres modell er så utbredt. Selskapet benytter seg nemlig av samme modell for å unnslippe skatt som svært mange andre store multinasjonale selskaper, og særlig selskaper i den digitale økonomien som Facebook, Apple eller Google.

I en uttalelse om selskapets skattestruktur sitert i Fortune, sa en talsmann for selskapet at «skattestrukturen er sannsynligvis det minst innovative med Uber. Det er standardmodellen som brukes av de fleste multinasjonale selskaper». Modellen Uber bruker kan i praksis brukes av alle multinasjonale selskaper som kan ta betaling over internett og som baserer seg på intellektuelle rettigheter.

Mange roper nå varsko over Uber, men relativt få har engasjert seg over det samme problemetfor selskaper som Google og Facebook. Dette er kanskje fordi disse nærmest etablerte nye bransjer med sine produkter og tjenester, mens Uber nå truer en eksisterende tjenestebransje, nemlig drosjenæringen.

Hvorfor kan for eksempel ikke frisører gjøre det samme, med hjemmebesøk og betaling over internett?

I teorien er det imidlertid vanskelig å se for seg hva som skal hindre at Ubers modell kan benyttes av flere typer servicenæringer. Hvorfor kan for eksempel ikke frisører gjøre det samme, med hjemmebesøk og betaling over internett? Og er det riktig at alle «nye bransjer» som dukker opp i vår stadig mer digitaliserte hverdag, skal unnslippe å bidra til samfunnet gjennom skatt?

Uber-saken belyser grunnleggende problemer i det internasjonale skattesystemet.

Kjernen av problemet med å skattlegge Uber riktig er et totalt utdatert internasjonalt skattesystem. I dag blir multinasjonale selskaper som er globale av natur, behandlet som enkeltselskaper i enkeltland. Så for et selskap med over tusen datterselskaper i over hundre land, blir oppgaven for disse hundre landenes skattemyndigheter å fastslå om hvert enkelt av disse selskapene har betalt «riktig» skatt.

Det åpner for store muligheter til å flytte overskudd og inntektsrettigheter dit det gir lavest skatt, særlig når det er snakk om intellektuelle rettigheter.

EU forslår felles skattebase for selskapsskatt

Alternativet til dagens system er å se på et globalt konsern som én enhet, med én global profitt, i stedet for tusen enheter med tusen profitterklæringer. Dette er noe av ideen bak EUs arbeid med å opprette en felles skattebase for selskapsskatt i EU (Common Consolidated Corporate Tax Base). Forslaget er i disse dager på høring i Brussel.

Man vil se at stadig flere selskaper benytter seg av en skattemodell som ligner den Uber bruker

Tax Justice Network–Norge støtter konseptet om en felles skattebase for EU. For Norge vil en utfordring være hvordan man kan tilnærme seg denne typen løsninger som et land utenfor EU.

Uavhengig av hvordan utviklingen blir i EU vil man i Norge se at stadig flere selskaper benytter seg av en skattemodell som ligner den Uber bruker, hvor profitten går ut av landet uten å bli beskattet. Utvalget finansministeren har oppnevnt skal finne løsninger knyttet til delingsøkonomien og har ikke råd til å overse dette.

@peterhr


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Jakter på sjåførene ikke kundene:

Les også

Politiet i Oslo freder Uber-kunder

Smartere, bedre og billigere:

Les også

Uber vs. Norges Taxiforbund | Heidi Nordby Lunde

Vi bevege oss fra å eie til å leie, men:

  1. Les også

    På høy tid at myndighetene ser nærmere på en regulering av delingsøkonomien | Håkon Haugli

Les mer om

  1. Debatt
  2. Skatteparadis
  3. Skatter og avgifter
  4. Delingsøkonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    EU skal granske Nikes skattefinte

  2. ØKONOMI

    Så mye koster den norske skatteflukten fellesskapet

  3. A-MAGASINET

    Nå vil Uber kjøre maten din også

  4. ØKONOMI

    Slik løper Nike fra skatt i Norge

  5. ØKONOMI

    Airbnb fikk inn 6,9 milliarder kroner i Storbritannia. Betalte 1,9 millioner i skatt.

  6. KRONIKK

    Kronikk av Siv Jensen: «Skattlegging av multinasjonale selskaper – sover vi i timen?»