Debatt

Skal UDI praktisere sharia overfor norske statsborgere? | Ida Tønnessen

  • Ida Tønnessen, utlendingsrettsgruppen i Jussbuss
En norsk statsborger som har konvertert til kristendom, får ikke familiegjenforening. UDI mener hjemlandet, som praktiserer sharia, ikke ville godkjent ekteskapet hvis de visste at han hadde konvertert.

UDI praktiserer sharialovgivning slik at det går på bekostning av norske statsborgeres trosfrihet og retten til privatliv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utlendingsgruppen i Jussbuss jobber med å gi gratis juridisk veiledning i en del utvalgte saksområder. Vi jobber blant annet med familiegjenforening, og har omfattende erfaring med problemstillinger knyttet til søknader og avslag søknader om familiegjenforening.

Nå har vi imidlertid fått inn en helt ny type sak, som innebærer en klar brist enten i tolkningen av regelverket eller i regelverket i seg selv.

For at et ektepar som er gift i utlandet skal få familiegjenforening, må ekteskapet etter ekteskapslovens paragraf 18a være «gyldig inngått» i landet der de er gift.

Dersom ekteskapet er formelt gyldig inngått i det aktuelle landet, byr normalt sett ikke dette på problemer. Men noen ganger blir ekteskapet allikevel ikke anerkjent av norske utlendingsmyndigheter.

Konverterte til kristendom

Ett eksempel er en sak der alle vilkårene for familiegjenforening er oppfylt, men der UDI har avslått søknaden fordi ektemannen, som er norsk statsborger, har konvertert til kristendom.

Utlendingsnemnda (UNE), som er UDIs klageorgan, har opprettholdt avgjørelsen. UDI og UNE mener at siden landet der paret viet seg praktiserer sharia, er ekteskapet ugyldig.

Det er noe alvorlig galt med UDIs skjønn når de legger sin egen tolkning av sharia til grunn for ikke å anerkjenne ekteskap inngått mellom kristne og muslimer.

For å være helt klar: Det aktuelle landet anser ekteskapet som formelt gyldig. UDI anerkjenner ikke ekteskapet, fordi de regner med at dersom ektemannen i Norge hadde vært åpen om sin konvertering overfor landets myndigheter, ville ikke dette landet ha akseptert ekteskapet som gyldig.

UDIs problematiske bruk av sharia

Det er noe alvorlig galt med UDIs skjønn når de legger sin egen tolkning av sharia til grunn for ikke å anerkjenne ekteskap inngått mellom kristne og muslimer.

Det fremstår som svært merkelig at utlendingsmyndighetene ukritisk legger sin egen tolkning av sharia til grunn for å utfylle et annet lands lovgivning, uten henblikk på grunnleggende rettigheter slik som religionsfrihet og retten til familieliv.

  • Vet du hva sharia er : Her er fem myter

Det er for det første problematisk at UDI går inn og legger til materielle regler i andre lands lovgivning.

På bekostning av retten til trosfrihet og privatliv

Det aktuelle landet bruker sharia til å utfylle den formelle lovgivningen, men det er ikke gitt at sharia blir brukt i alle sammenhenger. UDI bør uansett holde seg til de fastsatte, formelle reglene i andre land når de vurderer gyldigheten av ekteskap.

For det andre er det ekstremt uskjønnsomt at et norsk forvaltningsorgan praktiserer sin forståelse av sharia ovenfor norske statsborgere. Spesielt når det går på bekostning av retten til trosfrihet og retten til familieliv.

  • Saken om afghanske Parwin, som har fått avslag på gjenforening med sine døtre, er et annet eksempel på at norske myndigheter begrunner en avgjørelse med sharialovgivning.

Religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og verdi i det norske samfunnet. Det følger blant annet av Grunnlovens paragraf 16 og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon artikkel 9.

Retten til familieliv følger av den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, og norsk lov har anerkjent denne retten ved å muliggjøre familiegjenforening.

Ektemannen har feil religion

Avslaget i saken baserer seg kun på at ektemannen i Norge har feil religion, at han ikke lenger er muslim.

Hadde han vært muslim ved ekteskapsinngåelsen, ville UDI ha anerkjent ekteskapet og søknaden blitt innvilget.

Forutsetningsvis vil UDI anerkjenne ekteskapet dersom ektemannen konverterte tilbake til islam. Da ville jo ekteskapet vært gyldig etter UDIs forståelse av sharia.

UDI stiller i realiteten familien overfor et valg: Dersom ektemannen konverterer tilbake til islam og gifter seg med kona på nytt, vil ekteskapet være gyldig i UDIs øyne.

Valg mellom religion og familieliv

UDI tvinger altså norske statsborgere og mennesker med lovlig opphold i Norge til å velge mellom religion og familieliv. Det er å spille to grunnleggende rettigheter opp mot hverandre, og en praksis som ikke er den norske rettsstaten verdig.

Vi i Jussbuss mener at utlendingsmyndighetene bør endre denne praksisen umiddelbart. Eventuelt må politikere og departement kjenne sin besøkelsestid og gjøre det klart at det ikke er greit at den norske forvaltningen praktiserer sharia.

Her kan du lese mer om Parwin-saken og norske myndigheters henvisning til sharialovgivning som begrunnelse for avslag om familiegjenforening:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ekteskap
  2. Kristendom
  3. Utlendingsnemnda (UNE)
  4. Islam
  5. Sharia