Debatt

Klima- og industrimålene definerer kraftbehovet

  • Kristian Blindheim
    Prosjektleder, Energi Norge
  • Robert Kippe
    Prosjektleder, NORWEA
De nærmeste årene er det mest realistisk med nye bidrag fra vann og vind på land. På sikt vil også havvind være en stor mulighet for Norge, skriver debattantene. Bildet viser vindmøller på Fosen.

Norge trenger mye ny fornybar energi. Ambisjonene våre for klimatiltak og ny industri avgjør hvilken mengde.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De som roper kraftkrise, må vise med troverdighet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar feil, skriver Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge, i Aftenposten. Han sender utfordringen til oss i Energi Norge og Norwea.

Vi har ikke ropt kraftkrise. Og vi har heller ikke sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar feil. Vi har vært tydelig på at Norge trenger mer ren kraft i fremtiden.

Bakgrunnen for det er at omtrent halvparten av energien som brukes i Norge i dag, er fossil. Den må erstattes av hensyn til klimaet.

I tillegg skal inntekter og arbeidsplasser i oljen erstattes. Da trenger vi fornybar energi til ny industri, som for eksempel batterifabrikker og produksjon av hydrogen og ammoniakk.

Vanlige forbrukere og eksisterende industri er også tjent med at vi øker kraftproduksjonen. Alternativet er høyere priser enn det som har vært normalen frem til nå.

Behovet øker

I «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» bekrefter NVE at kraftbehovet øker. Der anslår de at kraftforbruket øker fra 138 terawattimer (TWh) i 2021 til et sted mellom 174 og 200 TWh i 2040.

Elektrifisering, som er det viktigste klimatiltaket, forklarer mye av det økte behovet. I tillegg er størrelsen på forbruksveksten avhengig av hvor mye ny industri som etableres i Norge.

Alt dette kommer frem av NVEs rapport. Statnetts oppdaterte analyse viser også et stort kraftbehov. Den anslår et behov på 170 TWh allerede i 2030, blant annet på grunn av nye industriprosjekter.

Ja til gode prosjekter

Noe av kraftbehovet kan møtes med energieffektivisering, men langt fra alt. Kraften må komme fra et sted, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet.

Da er dumt å si absolutt nei til enkeltteknologier, slik Hongset foreslår. Hvert enkelt utbyggingsprosjekt må vurderes selvstendig.

Kraften må komme fra et sted, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet.

Strategien må være at vi sier ja til de gode prosjektene som er miljømessig forsvarlige – uavhengig av hvilken fornybar teknologi det er snakk om.

De nærmeste årene er det mest realistisk med nye bidrag fra vann og vind på land. På sikt vil også havvind være en stor mulighet for Norge.

Det gjelder både som en viktig kraftkilde til fastlandet og for å kutte utslipp på sokkelen. Ikke minst er det en stor mulighet til å utvikle en ny og stor leverandørindustri.

Høyere ambisjoner

Det er bred enighet i fagmiljøene om at Norge trenger mye ny fornybar energi. Hvor mye avgjøres av hvilke ambisjoner vi har for klimatiltak og ny industri.

Hongset foreslår å kutte vedtatte klimatiltak og redusere industriambisjonene til et minimum. Vi har høyere ambisjoner på disse områdene.

Strategien må være å satse på energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Hogne Hongsets kronikk: «Ifølge NVEs tall er det ingen kraftkrise!»

  2. Sjekk din strømstøtte for desember her

  3. – Utenlandskablene er for små til å kunne påvirke prisene så mye som enkelte tror

Les mer om

  1. Energipolitikk
  2. Elektrifisering
  3. Fornybar energi
  4. NVE