Debatt

Kort sagt, tirsdag 21. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kommunedeling. Pride. Polen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva med å dele Oslo i to?

Partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forklarer oss i Aftenposten torsdag hvorfor Søgne og Sogndalen må kunne tre ut av Kristiansand kommune dersom et flertall i de forhenværende kommuner ønsker dette. Det handler om folkestyre. Det handler om nærhet, som gir sterke fellesskap og gode tjenester. Derfor må man lytte til folk.

For Senterpartiet, som ønsker nærhet og små kommuner, vil jeg tro Oslo, med sine 700.000 innbyggere, ligger godt til rette for en oppdeling. Om man delte kommunen i to, ville det fortsatt være Norges to største kommuner. Ved en folkeavstemning vil jeg tro innbyggerne i Oslo vest (samt Nordstrands-enklaven), ville stemme for egen kommune. Argumentene fra Kristiansand kan lett omskrives til Oslo. Slik deling vil ha et sterkt demokratisk element, ettersom innbyggerne i Oslo vest langt på vei har en annen partipreferanse enn innbyggerne i Oslo øst.

Om vi deler kommunen, vil langt flere innbyggere få det styret de foretrekker. Så kan for eksempel kommunen i øst beholde eiendomsskatten, mens kommunen i vest kan avvikle denne – i tråd med egne innbyggeres ønsker.

Får vi Senterpartiets støtte til denne folkeavstemningen?

Geir Baastad, Jar

Pride er pinleg for vaksne og skadeleg for barn

Aftenpostens kommentator Mina Hauge Nærland (15. juni) og Andreas C. Halse i Tankesmien Agenda (16. juni) skriv om Pride. Begge demonstrerer korleis «ferdige forteljingar» gjer tanken slapp. Begge koplar inn autopiloten. Her er det positive menneske mot mørkemenn. Dei som stør homofile, mot forfylgjarar. Toleranse mot busemennene frå høgre.

Med denne forteljinga treng ein ikkje argument, berre sole seg i eigen dygd og elles måle fanden på veggen.

Eg er ikkje-religiøs og har alltid har røysta til venstre. Likevel er eg kritisk til Pride. Mange homofile er òg skeptiske. Den aggressive transaktivismen gjer at motviljen mot Pride veks. Teoriar om flytande kjønn eksisterte ikkje for dei som starta homokampen.

Det er komisk når Halse påstår at religiøs aktivisme set dagsorden for politikk. Er det nokon som set dagsorden, så er det Pride og organisasjonen Fri. I ein heil månad er det Pride i alle kanalar. Fri propaganderer for ei oppfatning om kjønn som mange ikkje deler. Kinky sex vert offentleg underhaldning. Ein treng ikkje kome frå høgre for å meine at dette er pinleg for vaksne og skadeleg for barn.

Aud Farstad, historiker og forfatter

Å svekke Polens posisjon vil glede Putin

Aftenposten gir prosjektleder ved Universitetet i Oslo Nina Witoszek som vanlig carte blanche til å spre påstander og insinuasjoner (Aftenposten 14. juni). Polens statsminister Mateusz Morawiecki har aldri kalt nordmenn for «parasitter», men henvender seg til «våre kjære norske venner». Det er et faktum at Norge tjener på de høye oljeprisene som følge av krigen. Og det betimelige spørsmålet om en del av fortjenesten skulle deles med Ukraina, er ikke fremmed for mange nordmenn.

Witoszek betviler verifiserte data om Polens økonomiske vekst under nåværende regjering. Den har introdusert barnetrygd i et land der hvert tredje barn levde under fattigdomsgrensen. Det kaller hun populisme.

Skepsis til EU, som stadig tilegner seg rettigheter utenom traktater og forskjellsbehandler enkelte land, er et sunnhetstegn for demokratiet, ikke en svakhet. Påstander om manglende ytringsfrihet der 80 prosent av alle medier er opposisjonsvennlige, er en drøy påstand. Det er på linje med «autokrati» og «krig mot homofile». Flere homofile innehar stillinger i maktapparatet.

Witoszek inviterte til seminar kun for opposisjonelle miljøer (inkludert dommerforeninger som skal være apolitiske). Representanter som støtter den regjerende koalisjonen, ble fullstendig utelatt. Er det en akademisk debatt verdig?

Det foregår en brutal politisk kamp der blant annet blokkering av EU-midler initiert av polsk opposisjon skal «sulte i hjel» polakkene, slik at de skal velge «riktig». Hvordan ville nordmenn reagert hvis dette skjedde med norske aktører i utlandet?

Tidspunktet for seminaret, nå når Polen bærer den største byrden av humanitær og militær bistand til Ukraina, er betenkelig. Det å svekke Polens posisjon og bidra til enda større polarisering, vil utvilsomt glede herskeren i Kreml.

Afrodyta Papadopulu, Polsk-norsk dialoggruppe

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ukraina
  3. Russland