Sol- og vindkraft er helt avgjørende for at vi skal kunne nå klimamålene
Dette er ikke akademiske regneøvelser. Det er realiteten.
Våre NTNU-kolleger Jonas Kristiansen Nøland og Jan Emblemsvåg forsøker i Aftenposten 6. juni å problematisere solide forskningsfunn presentert av Rolf Golombek m.fl. ved Frischsenteret i Aftenposten 17. mai.
Vi ønsker først å bekrefte at funnene til Golombek er helt i tråd med vår egen forskning og internasjonale studier innen energisystemer. Forskningen viser at vind- og solkraft er kostnadseffektive energikilder og nødvendige klimatiltak.
Feilaktige påstander
Nøland og Emblemsvåg kommer med en rekke feilaktige påstander i sitt innlegg som vi ser oss nødt til å kommentere og tilbakevise. De avslutter sitt innlegg med: «Vind er vanskelig å forsvare uavhengig av innfallsvinkel.» Det gir ikke mye rom for faglig utvikling eller dialog. Det er svært godt dokumentert at både vind- og solenergi har egenskaper både med tanke på kostnad og tilgjengelighet som gjør dem helt sentrale i energiforsyningen nå og fremover. Det står stikk i strid med påstandene til Nøland og Emblemsvåg.
Kort fortalt viser alle analyser av hvordan vi kan nå klimamålene at vind- og solkraft er avgjørende.
Vi har bygget for lite sol- og vindkraft
Innleggsforfatterne hevder videre at: «En forutsetning for sol- og vindkraft er at det utgjør en liten andel av den totale energimiksen.»
Vi som har forsket på energisystemer i mange år, har sett gang på gang hvordan grensene for hva man trodde var mulig stadig, blir flyttet ved at vind- og solteknologien blir billigere og bedre. Systemoperatører og markedsaktører øker sin forståelse for hvordan man kan drifte kraftsystem med økende andel sol og vind.
Systemoperatørene jobber kontinuerlig med å drifte, bygge og planlegge kraftnettet med sikte på at sol og vind tar over mer og mer av kraftproduksjonen. Dette er ikke akademiske regneøvelser, dette er realiteter.
Det er ikke variabilitet i sol og vind som gjør at vi har høye kraftkostnader i 2022. Hovedårsakene er at vi har høye råvarepriser for gass og kull. Etterspørselen etter kraft har tatt seg opp etter pandemien. Vi har bygget for lite solkraft og vindkraft i forhold til behovet for å fase ut fossilt.
Snur problemstillingen opp ned
Innleggsforfatterne foreslår å sette en slags ekstra «systemkostnad» på sol- og vindkraft. Det er å snu problemstillingen og virkeligheten opp ned. De er dessuten litt sent ute.
Vi har allerede et marked for både balansekraft og reservekraft hvor de som tilbyr balansekraft og reserver, får betalt for det. De som bidrar til ubalanser, må betale for dette i balansekraftmarkedet. Disse markedene er imidlertid ikke statiske, men utvikles i tråd med utviklingen av energisystemet ellers for å finne gode systemløsninger og for å minimere behovet for balansekraft.
Vi kan forsikre leserne om at fagmiljøene jobber videre med mulighetsrommet som ligger i samspillet mellom sol, vind, forbruk og andre kilder. Det er det som må til for å skape et bærekraftig energisystem.
