Debatt

Dette sier forskningen om migrasjon | Lidén og Seeberg

  • Hilde Lidén
  • Marie Louise Seeberg
Blant hovedfunnene i relevant europeisk forskning er det at restriktiv politikk ikke stopper migrasjon, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbildet er fra Tyskland og viser flyktninger på vei mot en togstasjon i Passau.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste dagene er det kommet høringssvar på Regjeringens foreslåtte endringer i utlendingslovgivningen, blant annet fra norske forskermiljøer. Høringssvarene påpeker tydelig behovet for mer forskningsbasert politikkutforming.

Forrige uke inviterte Europakommisjonen til et ekspertmøte mellom ledende europeiske forskere og ansatte som jobber med politikkutforming i forvaltningen, for å diskutere hvordan forskning kan bidra til en best mulig håndtering av den økte migrasjonen til Europa.

Formålet var å oppsummere hovedfunn fra relevant europeisk forskning som politikere kan bygge sin migrasjons— og integreringspolitikk på.

Her er en oppsummering av hovedfunnene.

Om migrasjon:

Restriktiv politikk stopper ikke migrasjon, men skaper nye og mindre kontrollerbare problemer, som menneskesmugling og irregulær migrasjon.

Hilde Lidén.
Marie Louise Seeberg.

Respektfull behandling av migranter bidrar til å bygge tillit, mens kriminalisering av migranter forsterker stereotypier, skaper konflikter og undergraver samfunnsinstitusjoners legitimitet.Mer enn tidligere foregår migrasjon nå som vedvarende mobilitet, og ikke nødvendigvis som endelig bosetting.

Oppholdstillatelse har vist seg å motivere for retur samt engasjement i utvikling og gjenoppbygging av opprinnelseslandet i større grad enn det tvangsretur gjør.

Økt andel irregulære migranter forsterker samfunnsutfordringer knyttet til sårbarhet, helse, sikkerhet og kriminalitet, og begrenser mobilitet og retur.

Ulikheter samt inkonsekvente og kortsiktige løsninger i landenes politikk svekker EUs mulighet til å utforme en samlet strategi for å møte migrasjonsutfordringene.

Om integrering:

Lang saksbehandlingstid i asylsaker, segregert bosetting, midlertidighet og svak rettslig tilknytning til vertslandet virker sterkt til å svekke integrering.

Rask samfunnsdeltagelse, både mellom individer og på gruppe-, organisasjons— og institusjonsnivå fremmer integrering og god utnyttelse av migranters ressurser.

Restriktiv politikk stopper ikke migrasjon

Rask inngang til arbeidslivet har vist seg å være den letteste veien til integrering, mens lang ventetid, omskolering og skifte av karrièrevei forlenger avhengighet av offentlig støtte.

Migranters utdanning og arbeidserfaringer tas for lite i bruk. Påbyggingskurs, partnerskap og praksisplasser bidrar til integrering. Mange universiteter og bedrifter er i gang med dette i Europa.

Forskere ønsker å bidra

Denne faglige oppsummeringen bygger på EU-finansiert migrasjonsforskning fra de siste ti årene.

Den foreliggende forskningen svarer ikke på politikernes umiddelbare behov for å styre ankomster, men peker i stedet på mulige konsekvenser av innstramningstiltak.

Om dagens politikkutvikling skal forankres bedre i foreliggende kunnskap, trengs en foroverlent og tett dialog mellom forskere og personene bak politikkutviklingen, også på områder der kunnskap er mer fragmentert. Det gjelder for eksempel hvordan en felles europeisk politikk kan løse utfordringene, både i og utenfor EU.

Høringssvarene viser at forskere ønsker å bidra.


På Twitter: @MarieLouiseSeeb

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Opptatt av spørsmål om migrasjon? Her er noen av de ferskeste sakene fra Aftenposten:

Les også

  1. Slovakias statsminister: EU vil kollapse om migrantkrisen ikke kommer under kontroll i år

  2. Politiet vil selv kunne stenge russergrensen

  3. Noen av Norges fremste migrasjonsforskere slakter Regjeringens forslag til innstramning av innvandrings- og asylpolitikken

Les mer om

  1. Debatt
  2. Migrasjon