Debatt

Vi burde sløse mindre med talent

  • Edwin Leuven
    Edwin Leuven
    Professor i økonomi, Universitetet i Oslo
Et betimelig spørsmål å stille seg er om det virkelig er nødvendig å ha minst 68 i karakterpoeng for å være en dyktig fastlege, skriver Edwin Leuven.

Store økonomiske avkastninger øker motivasjonen til å velge visse karrierer fremfor andre. Det er et problem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvert år skaper de siste opptakstallene glede. Glede blant søkerne som har klart å søke seg inn på høythengende studier, og glede blant de studiene og institusjonene som har klart å tiltrekke de «beste» søkerne.

Hvert år skaper opptakstallene også bekymring. Kappløpet til toppen fortrenger mange, ikke minst gutter, og en rekke studier blir stadig vanskeligere å komme inn på.

Foreslåtte løsninger som kvotering kjønnspoeng og grenser for å ta opp fag, kan påvirke disse trendene. Imidlertid fokuserer disse løsningene kun på symptomene og ikke på roten til problemet: nemlig den strukturelle ubalansen mellom etterspørsel og tilbud.

Økonomi motiverer yrkesvalg

Denne ubalansen skaper det økonomer kaller «rents» – inntekter avledet fra kunstig knapphet – som ofte er betydelige. Forskning fra Norge viser for eksempel at søkere som akkurat scoret over poenggrensen for å komme inn på medisinstudiet, tjener en halv million kroner mer ni år senere enn tilsvarende søkere som ikke kom inn på medisinstudiet fordi de hadde marginalt lavere score.

Slike store økonomiske avkastninger øker motivasjonen til å velge visse karrierer fremfor andre. Som en konsekvens av dette søker de beste studentene i Norge seg til profesjonsstudier som ingeniørfag, odontologi, jus og medisin. I fravær av denne typen motivasjon hadde de kanskje valgt å bli forskere innenfor andre felt, lærere eller noe annet de egentlig har mer talent for.

Et betimelig spørsmål å stille seg er om det virkelig er nødvendig å ha minst 68 i karakterpoeng for å være en dyktig fastlege. Erfaring fra Nederland, hvor de siden 70-tallet har tatt opp søkere til medisinstudiet gjennom loddtrekning, også de med lavest karakter, tilsier noe annet.

Må revurdere studieplasstilbudet

I høst kommer Opptaksutvalget med anbefalinger til hvordan reglene kan endres for å gjøre opptaket til høyere utdanning mer tilgjengelig og rettferdig. Uansett hvordan regelverket er eller blir, må vi huske på følgende: De underliggende ulikhetene skapes av den systematiske mangelen på studieplasser, som ikke bare begrenser valgene og fremtiden for barna våre, men som heller ikke utnytter talentene deres på den beste måten.

Derfor burde vi ikke bare revurdere kriteriene og måten vil tildeler studieplassene på. Det er i aller høyeste grad på tide å revurdere utformingen av tilbudet av studieplasser også.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Student