Debatt

Kinesisk-norsk klimasamarbeid med felles mål og felles verdier

  • Yi Xianliang
    Yi Xianliang
    Kinas ambassadør til Norge
I juli i år ble Kinas nasjonale marked for karbonhandel formelt lansert. Det kommer til å bli det største av sitt slag i verden, skriver Kinas ambassadør til Norge. Illustrasjonsfoto fra kullkraftverk i Shanxi-provinsen.

Ingen har råd til å holde orden bare i eget hus eller innta tilskuerplassen når klimautfordringene er så påtrengende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge har alltid vært en pioner på klima, miljø og ren energi. Første gang jeg besøkte Norge, i 1993, gjestet jeg Fridtjof Nansens Institutt og andre forskningsinstitusjoner. Nordmenns fremtidsrettede forskning gjorde et sterkt inntrykk.

Norge er en inkubator for beslutningstagere og ledende forskere med helhetlige perspektiver. Det gjør Norge til en attraktiv samarbeidspartner for alle verdens land. Dette har også gagnet det vedvarende samarbeidet mellom Kina og Norge, som stadig bringer med seg ny giv.

I år er det i mange verdens land oppstått ekstremt vær som man sjelden har opplevd tidligere. Jorden sender nå en stadig sterkere advarsel til menneskeheten: Det er på tide å handle for å håndtere klimaendringene.

Men det er krevende å omsette kunnskap til handling. Anslag viser at den forventede økningen i global temperatur på 1,5 grader i midten av dette årtusen, sannsynligvis vil finne sted ti år tidligere.

Klimaendringene kommer til å gi stadig mer ekstreme utslag, noe som ytterligere vil forringe menneskers levemiljø.

Forpliktet til utslippsmål

Heldigvis har Kina og Norge, fra hver sin kant av jordkloden, vist vei for verden, ledet av felles verdier og felles mål.

Både Kina og Norge har forpliktet seg til utslippsmål fastsatt i Parisavtalen.

President Xi Jinping har gitt uttrykk for at Kina er villig til å iverksette mer kraftfulle retningslinjer og tiltak. Målet er å tilstrebe utslippstoppen i 2030 og oppnå karbonnøytralitet innen 2060.

Norge ønsker på sin side å bli klimanøytralt i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050. Tiltak mot utslippskutt ser ut til å være kostbare i tiden etter pandemien, når det er sterkt behov for å gjenreise økonomien.

Alt dette til tross har Kina og Norge tatt den vanskelige, men rette avgjørelsen, fordi vi står fast ved en felles overbevisning. Nemlig at det kun finnes én jordklode, og vi må påta oss ansvar for å sikre etterkommernes rettigheter som Jordens befolkning.

Innebærer dyptgripende endringer

Energisparing og utslippsreduksjon er ikke et enkelt regnestykke, men innebærer dyptgripende endringer i ulike samfunnssektorer.

I juli i år ble Kinas nasjonale marked for karbonhandel formelt lansert. Det kommer til å bli det største av sitt slag i verden.

Norge har i Klimaplan 2021–2030 tatt til orde for ytterligere økning av CO₂-avgiften og utslippskostnader for å fremskynde overgangen til grønn økonomi.

Kina har på sin side utgitt Veiledning for grønn utvikling i utenlandske investeringer og samarbeid, for å oppmuntre bedriftene til å integrere grønn utvikling i sin internasjonale virksomhet.

Norge har også bistått ulike land i verden, særlig utviklingsland, med store midler og teknologier i innsatsen for utslippsreduksjon.

Både Kina og Norge har vist sin besluttsomhet og handlekraft i møte med klimaendringene, fordi vi har et felles mål, nemlig å lykkes med overgangen til grønn økonomi og nye utviklingsmodeller.

Skjerpet samarbeid

I de siste årene har over 30 felles forskningsprosjekter under ulike samarbeidsmekanismer mellom Kina og Norge gått av stabelen. Samarbeidet har ført til konkrete utslippsreduksjoner.

Med dette gode grunnlaget for samarbeid innen elbil, vannkraft, karbonfangst og -lagring finnes det stort potensial innen marin og maritim sektor, klimatilpasning, biomangfold og mer.

I oktober i år skal Kunming og Beijing være vertskap for henholdsvis Biomangfoldkonferansen (COP 15) og FNs andre globale konferanse for bærekraftig transport. I november skal klimatoppmøtet (COP 26) finne sted i Glasgow.

For alle land byr slike møter på gylne muligheter til å utvide samarbeid, fremdrive handlinger og styrke felles forståelse. Kina og Norge har både ansvar for og plikt til å opprettholde multilateralisme på klimafronten med skjerpet samarbeid.

Ingen har råd til å holde orden bare i eget hus eller innta tilskuerplassen når klimautfordringene er så påtrengende. Det er på tid at preking og ansvarsfraskrivelse viker for kraftfulle handlinger.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Kina
  3. Norge