Debatt

Kort sagt, fredag 8. oktober

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Beklagelse. Skoledebatt. Nye Rikshospitalet. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nye Rikshospitalet er ingen meningsløs utbygging

I et debattinnlegg kritiserer Ragnar Madsen i Gaustadtunet Boligsameie planene for Nye Rikshospitalet. Oslo universitetssykehus ønsker et godt forhold til våre naboer, også mens det bygges nye bygg.

Dessverre vil det, uansett hvor de nye sykehusbyggene kommer, bli utfordringer for naboer i byggeperioden. Dette skal det selvsagt tas hensyn til under byggingen.

Gode løsninger for transport av ansatte, pasienter og pårørende er en viktig del av planleggingen av Nye Rikshospitalet. Hensynet til nabolaget blir viktig. Helikoptertrafikk, også til sykehus, er strengt regulert.

Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at støy fra helikoptertrafikk «vil overstige internasjonale standarder og de toleransegrenser som er satt av offentlige myndigheter».

Frykten for en byggetid på 15–17 år er også overdrevet. Første etappe, som er det planene pr. i dag omfatter, er anslått til om lag syv til åtte år, mens andre etappe er mindre omfattende.

Nye Rikshospitalet er ingen meningsløs utbygging. Stortinget har støttet planene slik de nå foreligger. Bak planen ligger behovet for å samle region- og landsfunksjonene til Oslo universitetssykehus i nye og moderne bygg. Slik kan vi tilby befolkningen gode helsetjenester, også i fremtiden. Det må veie tungt.

Gjennom flere års utredninger er ulike alternativer vurdert, men også forkastet. Prosjektet er i fart, og det er brukt betydelige summer. Vi har ingen tid å miste. Andre alternativer er ikke bedre, men dyrere og mer tidkrevende.

Børge Einrem, kommunikasjonsdirektør, Oslo universitetssykehus


Aftenposten tar feil – igjen

Det er påfallende at Aftenposten på lederplass stadig kommer med feilaktige opplysninger som grunnlag for meninger på utdanningsområdet – sist 6. oktober.

Det blir påstått at beregninger fra SSB viser at det går mot et overskudd av lærere i grunnskolen frem mot 2040 fordi det fødes så få barn. Vi regner med at Aftenposten har hentet sin informasjon fra Kunnskapsdepartementets misvisende pressemelding da rapporten LÆRERMOD kom.

Rapporten handler bare om undervisningspersonale med godkjent lærerutdanning. Da vil det som omtales som overskudd/underskudd, forutsette at antall undervisere som mangler lærerutdanning, holdes konstant.

Tilbudet av kvalifiserte lærere med godkjent lærerutdanning bestemmes av antall som blir uteksaminert, minus den andelen som til vanlig ikke går inn i læreryrket.

Beregnet behov styres kun av fremskrivinger av barnetall og historiske tall for gjennomsnittlig avgang. Det betyr at rapporten ikke i det hele tatt tar hensyn til omfanget av ansatte uten lærerutdanning som underviser i skolen i dag.

Rapporten viser at avgangen av grunnskolelærere fortsatt vil være større enn tilgangen frem mot 2026. Og når rapporten opererer med et «overskudd» av kvalifiserte lærere i 2040, så kan dette «overskuddet» bare i noen grad erstatte andelen som underviser uten lærerutdanning. Dette ble klarlagt i et ganske omfattende offentlig ordskifte i etterkant av at LÆRERMOD kom ut

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.


Beklager misvisende bilde

I en kronikk 6. oktober foreslår jeg å overlate Stortingets lønnsutbetalinger med videre til Direktoratet for økonomistyring. Stortingets direktør Marianne Andreassen har gjort meg oppmerksom på at mitt forslag kom for sent. Tiltaket er allerede gjennomført.

Jeg beklager å ha tegnet et misvisende bilde av status på dette punkt og er glad for at utviklingen går i riktig retning.

Eivind Smith, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt