Debatt

De politiske partiene må velge mellom Facebook og demokrati

  • Jarle Heitmann
    Jarle Heitmann
    Ap-politiker (Tromsø), foredragsholder om sosiale medier og demokrati
Det demokratiet vi kjenner, er altså rett og slett truet av sosiale medier, skriver innleggsforfatteren.

Norske partier bør velge bort sosiale medier og bruke annonsekronene på redaktørstyrte og demokratibyggende medier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sosiale medier gjennomsyrer hverdagen vår. I Norge bruker over 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år disse plattformene.

I dag er sosiale medier en integrert del av offentligheten. De er blitt sentrale i å forme den politiske dagsorden, øke deltagelsen og skape et bredere engasjement.

Lenge var det stor optimisme. Det ble hevdet at de var det moderne demokratiets redning – for et demokrati som opplevde fallende tillit til folkevalgte institusjoner og politikere, og det som ble opplevd som for stor avstand mellom de styrende og de styrte.

Det store gjennombruddet for sosiale medier på den politiske arena var særlig Barack Obamas presidentkampanjer i 2008 og 2012 og den arabiske våren i 2011. Men på disse 10–15 årene som er gått, er det blitt en økende teknologipessimisme.

Dette kan knyttes til en rekke forhold: økt polarisering, økt dannelse av ekkokamre og filterbobler, en stadig større flom av falske nyheter og skarpere samtaleklima med mer hets, hatefulle ytringer og rene trusler.

En farlig utvikling

En rekke forskere mener at vi rent demokratisk er i en farlig utvikling.

Demokratiet kan faktisk begrense eller avslutte seg selv, har professor Kimmo Grönlund ved Åbo Akademi university uttalt. Dette som en kommentar til at dagens demokrati har store problemer med polarisering og ekkokamre. Befolkningen kommuniserer i større grad kun med sine likesinnede og danner grupper som blir mer ekstreme.

Dette er en utvikling som vi også ser i lokalpolitikken. Vi folkevalgte blir ofte kritisert av grupper med helt motsatt syn. Grupper som er overbeviste om at kun deres «ekkokammer» snakker for «det rette synet» og befolkningen.

Truet av sosiale medier

Vi må velge mellom Facebook og demokrati, men vi kan ikke ha begge deler, har Harvard-professor Shoshana Zuboff uttalt.

Til og med selveste Barack Obama, som var selve «ypperstepresten» for bruk av sosiale medier i politisk kommunikasjon, har nå snudd mot mer pessimisme. Han mener at dette er «the single biggest threat to our democracy».

Det demokratiet vi kjenner, er altså rett og slett truet av sosiale medier.

Vi ser at ytringsfrihet settes under press ved at mange grupper føler et mindre ytringsrom. Dermed kan meninger blir ekskludert fra å bli hørt. Det får betydning for måten politiske vedtak blir utarbeidet på, og da ikke i en kunnskapsbasert retning.

At vi ser en økende grad av hets og trusler mot folkevalgte, fører også til at rekrutteringen til slike verv vil bli mindre.

Profitt fremfor trygghet

Sosiale medier-plattformene selv later til å sette profitt fremfor trygghet. Nylig sto varsleren Frances Haugen frem i TV-programmet «60 minutes». Hun anklaget Facebook for å prioritere profitt fremfor trygghet gjennom å justere sine algoritmer for å utløse reaksjoner.

Frances Haugen jobbet før for Facebook. Hos TV-kanalen CBS snakket hun om profitt og algoritmer hos sin tidligere arbeidsgiver.

Deres egen forskning viser at hat er enklere å utløse enn andre følelser. Endres algoritmene i en tryggere retning, klikkes det altså mindre på reklamer, og plattformene tjener mindre penger.

Profitt er derfor styrende. Ikke hensynet til samfunnets trygghet og tilstanden til våre liberale demokratier.

Mulige løsninger

Det er i en slik utvikling at alle som er glad i demokratiet, må finne mulige løsninger. Folkevalgte, politiske partier, medier og samfunnssfæren ellers må ta tak i disse demokratiske problemstillingene.

Løsninger kan finnes i økt moderering, justeringer i design, en egen vær varsom-plakat, «no-platforming» (for eksempel ved falske nyheter) og ulike metoder for «nedkjøling».

Men flere av disse løsningene berører dype demokratiske problemstillinger. De kan igjen sette grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og tilgang til de politiske samtalene under press.

Bruke annonsekroner på mediene

De norske politiske partiene må derfor ha en grunnleggende demokratisk holdning til og bredere perspektiv på hvordan de selv bruker sosiale medier.

Som sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys skrev i en kommentar nylig: De er med på å undergrave sitt eget demokrati når de velger å bruke store deler av sine annonsebudsjetter i valgkampen på annonsekjøp i sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat.

I stedet kunne det vært en klar holdning om at disse reklamekronene heller skal brukes i norske mediebedrifter.

Vi vet at de tradisjonelle redaksjonene er satt under press. Måten nyhetsjournalistikken tradisjonelt er blitt betalt på, har endret seg.

Å jobbe frem de gode nyhetssakene og å være en viktig vaktbikkje i vårt demokrati er blitt vanskeligere. Det har skapt et behov for å utvikle nye inntektsmuligheter.

Derfor er det spesielt viktig å være bevisst på å bruke annonsekronene på mediene. De bruker store ressurser på å dekke politikk og valgkamp og er dermed med å opplyse samfunnsdebatten og styrke demokratiet.

Derfor bør alle norske partier nå samlet komme frem til et felles initiativ, hvor man velger bort Facebook, Instagram og andre sosiale medier og heller bruker annonsekronene på redaktørstyrte og demokratibyggende medier.

Fordi vi velger demokrati, ikke Facebook!


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Facebook
  2. Demokrati
  3. Politikk