Debatt

Kort sagt, torsdag 14. oktober

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Retten til å dusje. Rovdyrpolitikk. Pendlerboliger. Og mer. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

God hjemmetjeneste er mulig

Astrid Ladderuds kronikk «Hjemmet mitt er blitt en institusjon» var usigelig trist å lese.

Hun må ha vært meget uheldig med hjemmetjenesten i bydelen sin. Som henne havnet også jeg i rullestol. Det er i seg selv naturligvis en stor påkjenning. På sykehuset ble også jeg fortalt hva jeg har rett til når jeg kommer hjem. Her er det et stort skille mellom oss.

For meg kom hjemmetjenesten inn med én gang. Vennlige mennesker har kommet regelmessig og vært meget profesjonelle. Jeg fikk vasket håret i vasken på badet mens det var umulig å dusje. Senere fikk jeg med jevne mellomrom tilbud om dusjing. Jeg har dermed absolutt ingen grunn til å klage på hjemmetjenesten, og jeg synes det er svært trist hvis Ladderuds sørgelige erfaring skal stå alene.

Håper kronikken har satt i gang en prosess som gjør dagene lettere for henne og andre uheldige. For min del vil jeg takke hjemmetjenesten i Nordre Aker for uvurderlig hjelp!

Kirsten Thaule Lund, Oslo


Hva koster rovdyrpolitikken?

I en debatt med sterke synspunkter og parter som står langt fra hverandre, kan det være krevende å holde tungen rett i munnen. Det finnes fakta i debatten man må forholde seg til. Våre Rovdyr bommer i sitt tilsvar til vårt debattinnlegg i Aftenposten 23. september.

Vårt poeng er at forskere har estimert at man kan fø 60 «saueenheter» (tilsvarer f.eks. 12 kviger) pr. km² nyttbart beite i ulvesonen. Det nyttbare beitet er vurdert til å være 7.015 km². Summert tilsvarer dette fôr til en verdi av 100 millioner kroner årlig for hele sonen.

Ulvesonen er på totalt 15.520 km². Vi har hverken sagt at det skal være «null ulv» eller «20 sauer på hvert eneste mål av ulvesonen». Våre tall viser hvor stor ulvesonen er og størrelsen på ressursene som er tatt ut av produksjon.

Med en lang grense mot Sverige og forbindelse mot finske og russiske ulvestammer vil det alltid komme ulv inn i Norge. Bondelagets primærstandpunkt er at vi ikke bør ha ynglende ulv i Norge.

Som et minimum mener vi at Stortingets vedtatte politikk må følges, noe som ikke er tilfellet i dag. Pr. nå har vi 8,5 ynglinger, og det har vi hatt siden Stortinget vedtok et bestandsmål på fire-seks ynglinger.

Beitedyr pleier kulturlandskapet. Det blir større mangfold av urter og insekter.

Man utnytter også ressurser som menneskene selv ikke kan spise. Naturmangfold og effektiv ressursutnyttelse blir viktig når matproduksjonen globalt kommer under press av klimaendringer.

Ole-Kristian Bergerud, leder, Østfold Bondelag, Jens Thori Kogstad, leder, Akershus Bondelag, Elisabeth Gjems, leder, Innlandet Bondelag


Storting og styringsverk

Aftenposten fortener ros for å ha gravd fram mange kritikkverdige tilhøve i Stortinget. Harald Stanghelle har i ein aviskommentar 8. oktober summert opp ei lang liste av negative saker dei siste åra.

Stortinget har tidlegare oversett hjelp frå andre statsorgan, til dømes Statsbygg til tunnelprosjektet sitt og Riksrevisjonens revisjon av økonomien sin. Når det no skal ryddast opp i skattespørsmål knytt til pendlarbustader, har Stortinget leigd inn dyre private skatteadvokatar for å få råd.

Dei fleste av oss har vel trodd at statsorganet Skattedirektoratet var den best kvalifiserte tolkaren av skattereglane våre. Stortinget har tydeligvis eit anna syn.

Alfred Kvalheim, tidl. ekspedisjonssjef


Idioti eller det nye arbeidslivet?

Kjære Halvor Hegtun, som krev om «hybrididioti» i helgens Siste ord-spalte.

Det er viktig med valgfrihet. For deg betyr det å ta på deg hatt og frakk, gå på Østerås-banen og stille på jobb. Du vil ikke bli utsatt for en hybrid arbeidsdag. At latinske hybrida egentlig betyr bastard eller kjøter, er morsomt. Men det er neppe det folk flest legger i ordet.

Ikke noe galt om Østerås-banen. Jeg bruker den selv i ny og ne. Men når vinteren setter inn, vil det ikke være godt å krype inn i skrivestuen hjemme, i stedet for å dele influensa med alle andre på T-banen? Å bruke den ekstra tiden med familie og på deg selv?

Kontoret er viktig for å møtes, og for å bygge kultur. Samtidig kan fokusert arbeidstid med fordel utføres andre steder. Hybrid arbeid handler om å gi folk mer frihet og fleksibilitet i hverdagen. Uten denne fleksibiliteten er det mange som vil finne seg en ny arbeidsgiver. Særlig de som er enda yngre enn deg og meg, og som endelig har fått hverdagen til å gå opp sånn noenlunde.

Men alle trenger å være en del av et fellesskap. Og da må vi inn til arbeidsplassen, i hvert fall noen dager. Sees på Østerås-banen til vinteren, Halvor?

Even Bolstad, daglig leder, HR Norge


NHO motarbeider varslingsinstituttet!

Arbeidsmiljøloven paragraf 2 A-1 har som underpunkt at man har rett til å varsle i arbeidsgivers virksomhet. Dersom våre lovgivere ville innsnevre varslingsrommet, ville det i lovteksten stått at «arbeidstager har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidstagers virksomhet».

«Arbeidsgivers virksomhet» innebærer dermed noe som strekker seg utover arbeidstagers virksomhet. Arbeidstagere som varsler om forhold i andre juridiske deler av arbeidsgivers virksomhet, har følgelig samme varslervern.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) på sin side innsnevrer arbeidsgivers virksomhet til å bety det samme som arbeidstagers virksomhet. Deres høyesterettsadvokat Kurt Weltzien holder seminar om konsernorganiseringens begrensede varslervern.

De som vil unngå varslere, kan følgelig etablere morselskap hvor kun de selv er ansatt. Ansatte i datterselskap kan da ikke med lovens vern varsle om at morselskapet dumper giftig avfall i havet!

Tolkningen og NHOs spredning av den er en alvorlig trussel mot formålet med varslingsinstituttet.

Per-Yngve Monsen, varsler og Fritt Ords prisvinner (2008)


Norsk akademia blir bedre av utenlandske forskere

Forskerens samfunnsoppdrag er å skape og formidle kunnskap. Kunnskap skapes best i diskusjon med de som har litt andre perspektiver enn en selv. Formidling skjer i auditoriet og i det offentlige ordskiftet.

Forskningen er viktigst. Uten forskning, ingen seriøs forskningsbasert formidling. Siden kunnskap ikke kjenner nasjonsgrenser, bør vi heller ikke skjele til nasjonalitet i ansettelser.

Det er ingen grunn til å tro, utenom der språket er essensielt, at utenlandske forskere er noen dårligere i auditoriet enn nordmenn.

Deltagelse i det offentlige ordskiftet er også viktig, men ikke viktigere enn forskningen eller vårt ansvar overfor studentene. Forskerne, både norske og utenlandske, er ansatt for å fylle et bredere mandat. Det er altfor enkelt å skylde på antall utenlandske forskere for mangelen på forskerdrevet debatt.

Finnes det en øvre grense for andel utenlandske forskere ved norske vitenskapelige undervisningsinstitusjoner? Opplagt ja. Spesielt på lavere grads studier må noe undervises på norsk.

Finnes det fag hvor en ikke bør ha utenlandske forskere? Opplagt nei. Også «norske» forskningsfelt har godt av at noen ser på etablerte sannheter med nye øyne.

Norske forskere er i en klar majoritet ved norske institusjoner. Hvis det virkelig er slik at forskere deltar for lite i det offentlige ordskiftet, så må en heller spørre hvorfor norske forskere ikke deltar mer.

Dagfinn Rime, professor i finans ved Handelshøyskolen BI


Religion og politikk

Einar Gelius føler at han befinner seg i en kirke «som stadig oftere opptrer som et lokallag av SV», en kirke «som i økende grad tar partipolitiske standpunkter i vanskelige og komplekse spørsmål».

Det gjelder oljeboring, asyl- og flyktningpolitikk, klima- og miljøspørsmål. Gelius konkluderer med at «kirkens teologiske og verdimessige engasjement er blitt redusert til rødgrønne, politiske slagord».

Jeg er ikke medlem av Den norske kirke, men undres over Gelius’ kritikk. For det første har det gått meg hus forbi at Den norske kirke har tatt «partipolitiske standpunkter i vanskelige og komplekse spørsmål». Dette må vel bety at kirken eksplisitt har gitt sin støtte til ett eller flere politiske partier? Når skjedde det?

Dessuten undres jeg på hvordan kirkens «teologiske og verdimessige engasjement» skal uttrykkes, hvis den ikke også tar opp noen av de viktigste sosiale og politiske utfordringer i vår tid?

Var det ikke det Jesus gjorde, da han tok parti for de fattige og undertrykte? Var det ikke nettopp fordi hans budskap ble oppfattet som en trussel mot de religiøse og politiske lederne at han ble dømt til døden?

Hvis Gelius føler seg «fremmedgjort og ubekvem» i kirken, som han sier, trenger det å være kirkens feil?

Inge Eidsvåg, Lillehammer

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Hjemmetjenesten
  3. Stortingets pendlerboliger
  4. Rovdyrforvaltning