Debatt

Innovasjon Norges veivalg er for fremtiden | Anita Krohn Traaseth

  • Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Vi har bygget skip i dette landet i mer enn 2000 år, og gjør vi de riktige valgene vil vi bygge skip i flere tusen år til. Men det kan ikke være de samme skipene, skriver Anita Krohn Traaseth. Her er skuespiller Line Verndal i Innovasjon Norges film fra 2015. Foto: Skjermdump/Innovasjon Norge

En liten økonomi som Norge kan ikke satse like mye på alt. Derfor må mer av innsatsen rettes inn mot områder der verdens utfordringer krysser norsk kompetanse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har terget på oss professor Einar Lie.

I Aftenposten søndag langer han ut mot Innovasjon Norge og de mulighetsområdene som vi sammen med norsk næringsliv har pekt på gjennom Drømmeløft-prosessen.

Han tar også vår prisbelønte film fra 2015 om Innovasjon Norges historie som bevis på at vi er tilbakeskuende og gammeldagse.

Setter innovasjon i historisk sammenheng

Man skulle tro en professor i økonomisk historie ville ha sans for at vi tok oss tid til å sette norsk innovasjonspolitikk inn i en historisk sammenheng.

Vårt forslag om å konsentrere mer av innsatsen omkring seks såkalte mulighetsområder (havrommet, bioøkonomi, ren energi, smarte samfunn, helse og velferd, kreativ næring og reiseliv), er helt i tråd med nyere innovasjonspolitisk tenkning.

EU gjør det samme i innovasjons- og forskningsprogrammet Horisont 2020.

Vi finner lignende prioriteringer i Regjeringens langtidsplan for forskning.

Innspill næringsliv og industri

Mulighetsområdene bygger på innspill som norsk næringsliv og industri har gitt gjennom Drømmeløft-prosessen.

Anita Krohn Traaseth. Foto: Jan Tomas Espedal

Næringslivet ser selv behovet for store omstillinger i norsk økonomi, og ønsket om satsing på forskning og innovasjon er slett ikke et gammeldags ønske om å beskytte tradisjonelle næringer og subsidiere døende bedrifter.

Vi skal ikke velge næringer eller beskytte enkeltbedrifter. Hvert mulighetsområde går på tvers av næringer, teknologier, fagdisipliner og klynger.

Poenget er å stimulere til nyskaping på tvers av veletablerte grenser og siloer og stimulere bedriftene til å fornye seg gjennom samarbeid og orientering mot de globale markedene.

Noen bedrifter vil bukke under, men det vil igjen frigi kompetanse som kan brukes andre steder.

Der verdens utfordringer krysser norsk kompetanse

En liten økonomi som Norge kan ikke satse like mye på alt.

Derfor må mer av innsatsen rettes inn mot områder der verdens utfordringer krysser norsk kompetanse.

Hver utfordring representerer store markeder.

Hvis norsk næringsliv kan være med på å erobre disse markedene, vil de være med på å erstatte noen av de tapte olje- og gassinntektene, samtidig som de er med på å løse noen av verdens største problemer.

Mye konservatisme

Vi har sterke forskningsmiljøer, innovative bedrifter og en kultur som bidrar til læring og omstilling, men det er likevel mye konservatisme både i bedrifter og forskningsmiljøer.

Vi er overbevist om at omstillingen vil bli mindre smertefull dersom det offentlige gir ekstra støtte til dem som tenker nytt.

Vi er overbevist om at omstillingen vil bli mindre smertefull dersom det offentlige gir ekstra støtte til dem som tenker nytt

De identifiserte mulighetsområdene er da heller ikke spesielt radikale i seg selv.

Det er områder der Norge har den kompetansen som trengs for å kunne bygge noe nytt.

Vi har bygget skip i dette landet i mer enn 2000 år, og gjør vi de riktige valgene vil vi bygge skip i flere tusen år til.

Men det kan ikke være de samme skipene.


På Twitter: @KrohnTraaseth

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Innovasjon Norge
  3. Innovasjon
  4. Økonomi
  5. Omstilling