Store kutt vil demontere helseberedskapen. Stikk i strid med anbefalinger.
Det er med andre ord langt mellom liv og lære.
Regjeringen foreslår svært store og raske kutt i bevilgningene til Folkehelseinstituttet (FHI). Stikk i strid med alle anbefalinger.
Kuttene kommer mens vi fortsatt har pandemiforpliktelser og et etterslep i levering av pålagte oppgaver. I tillegg har vi fått andre nye og varige oppgaver, og kostnadene har økt.
Påvirke beredskapen nasjonalt
Alle fagområdene vil bli påvirket. Selv om FHI prøver å skjerme overvåking og beredskap, vil kuttene ha størst påvirkning her.
Midlertidig ansatte som har opparbeidet verdifull kompetanse, får ikke forlenget sine kontrakter. Fast ansatte som slutter, blir ikke erstattet. Overvåking og beredskap er oppgaver som krever spesialistkompetanse. Oppgavene kan ikke raskt ivaretas ved forflytning av personell fra andre avdelinger.
På hele instituttet kan 300 – en fjerdedel av alle ansatte – måtte gå i løpet av ett år. FHIs avdeling for smittevern og beredskap står i fare for å miste halvparten av sine ansatte. Dette vil påvirke beredskapen nasjonalt fordi en stor del av oppgavene er å bistå kommuner og sykehus.
I en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra november i år kan vi lese: «Folkehelseinstituttets spesialister […] er kommunelegens beste venn i fred og pandemi.»
Rammer alle deler av helsetjenesten
Det er usikkert om FHI vil kunne gi samme støtte som tidligere til kommuner og sykehus som opplever utbrudd.
For ett år siden var det et stort og alvorlig bakterieutbrudd som omfattet 40 sykehus. FHI koordinerte en omfattende utbruddsetterforskning, og til slutt ble smittekilden funnet.
FHI er nå blitt varslet om et nytt utbrudd med en annen type bakterie. Pr. i dag er det meldt om 17 tilfeller fra flere sykehus i to helseregioner. FHI koordinerer igjen den vanskelige og arbeidskrevende etterforskningen.
Kommuneoverlegene er blitt bedre rustet til å overvåke sykdomssituasjonen lokalt ved hjelp av daglig oppdatert helsestatistikk fra FHIs Sykdomspulsen. For å spare penger kan den bli lagt ned. Kommunal oversikt og beredskap blir svekket. Kommuneoverleger fortviler.
FHI vurderer også å måtte redusere overvåkingen av sykehusinfeksjoner, antibiotikaresistente bakterier og antibiotikabruk. Antibiotikaresistens er en av de største trusler mot menneskers helse globalt, og overvåkingen bør styrkes, ikke svekkes.
Dette er bare noen eksempler på hvordan foreslåtte kutt i budsjettet til FHI vil kunne ramme alle deler av helsetjenesten. Vi kunne gitt mange flere eksempler.
Langt mellom liv og lære
Koronakommisjonen konkluderte med at pandemiberedskapen i Norge var for dårlig.
Vår egen statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er medforfatter på en nylig publisert artikkel i tidsskriftet The Lancet. Den konkluderer blant annet med at alle land må styrke sin beredskap for å møte fremtidige pandemier. Samtidig innebærer altså regjeringens forslag til statsbudsjettet en demontering av helseberedskapen i Norge.
Det er med andre ord langt mellom liv og lære. For en svekkelse av FHI vil gjøre det ekstremt krevende å yte den hjelpen kommunene, helsetjenesten og befolkningen er helt avhengig av.
Innlegget er skrevet av Hilde Risstad (hovedtillitsvalgt), Ernst Kristian Rødland og Bjørn Gunnar Iversen, Den norske legeforening
med støtte fra alle fagforeningene i Folkehelseinstituttet:
- Forskerforbundet (Kari Alver)
- Norsk Tjenestemannslag (Marc Gayorfar)
- Tekna (Ragnhild Bardal Roness)
- Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Randi Kristiansen)
- Samfunnsviterne (Elena Torgersen)
- Parat (Farnaz Hakimzadeh-Sohrabi)
- Den norske veterinærforening (Kristin Opdal Seljetun)
- Norges Farmaceutiske Forening (Christian Haga)
- Norsk Sykepleierforbund (Harald Pors Muniz)
- Naturviterne (Tron Øystein Gifstad)
- Econa (Anita Larsen)
- Juristforbundet (Elise Tschudi Dahl)
- Bibliotekarforbundet (Miriam Bakkeli)
