Debatt

Tid for å samles om avspenning | Thorbjørn Jagland

  • Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet
Atomavtalen om Irans atomvåpenprogram viser at det finnes forutsigbare ledere ikke bare i Russland og USA, men også i EU og Kina, skriver Thorbjørn Jagland. Her møtes USAs president, Barack Obama, og Russlands president, Vladimir Putin, i FN.

Samme hvor mye Vesten misliker Putin og Russland misliker Obama, så har vi felles interesse i å samarbeide mot terror og ekstrem nasjonalisme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Midt under den kalde krigen, da spenningen mellom øst og vest var på det høyeste og faren for atomkrig var til å ta og føle på, fantes det ledere som forsto at til tross for ideologiske motsetninger og ulik verdensanskuelse, måtte man ta til vettet.

Dermed oppsto uttrykket «detente», som betydde avspenning – eller redusert spenning.

I noen kretser ble dette et skjellsord. Man mente at det å forhandle med Sovjetunionen betydde kapitulasjon overfor kommunismen.

Sett i ettertid var det heller et uttrykk for at man så en felles interesse i å snakke sammen for å overleve – til tross for den avgrunnen som øst-vest skillet hadde skapt.

Jeg mener at dagens verdenssituasjon faktisk er mer alvorlig enn den gang.

Skyr ikke noe middel

I ettertid har det vist seg at vi under den kalde krigen tross alt hadde forutsigbare ledere, som ikke ønsket å begå selvmord på vegne av sin befolkning.

I dag konfronteres vi med krefter som ikke skyr noe middel, slik som IS. Lederne ligner på sadistene i de tyske konsentrasjonsleirene.

Men hvem kunne i sin villeste fantasi tro, bare for to år siden — at denne terrorbevegelsen skulle kunne kontrollere et stort territorium. Dette er nå en realitet!

ta93e23a_doc6mv0jdx69ihp1zeweg5.jpg

Andre terrororganisasjoner har hittil operert innenfor statsdannelser. Det nye er at en terrororganisasjon er i ferd med å danne en stat innenfor eget territorium, som visegeneralsekretær i FN og ansvarlig for Sikkerhetsrådets terrorarbeid, Jean-Paul Laborde, sa til meg nylig i Riga.Men dette er ikke en stat som kan leve side om side med andre stater. Dens mål, og dens eneste mulighet for å overleve, er å ekspandere.

Hevnere fra Irak

Store feil er begått, som har gjort denne utvikling mulig. Mange av dem som kjemper på IS' side, er folk som ble tilsidesatt på kollektiv basis etter amerikanernes invasjon i Irak. De tar nå hevn.

Bombingen av Libya førte til oppløsning av den libyske stat med spredning av våpen og krigere over hele området. Mange feil ble også begått etter oppstanden i Syria. Russlands annekteringen av Krim har også bidratt betydelig til den økte spenningen.

Nå gjelder det å hindre at dette eskalerer videre.

Etter min mening kan det bare skje ved å gjenskape en form for «detente» – i første omgang mellom Russland og USA.

De må komme til et kompromiss om situasjonen i Syria og sammen bekjempe IS. Begge har historisk sett hatt interesser i området. Gjensidig respekt for dette faktum og innrømmelse av felles interesser i å stoppe IS tilsier et kompromiss.

Europeerne vil støtte dette. Vi har allerede sett hvordan situasjonen i Syria er i ferd med å bygge nye murer og undergrave det mest fundamentale som er oppnådd i Europa, nemlig det grensefrie kontinentet. Som ungdommen elsker. De vil reise fritt.

Det er ikke uten grunn at et viktig mål for de landene som er utenfor Schengen, er visaliberalisering: i Tyrkia, Russland, Moldova og Ukraina, for å nevne noen få.

Les også:

Les også

Russland åpner for å støtte opprørere mot IS

Nasjonalismen – det gamle spøkelset

Alternativet til at det grensefrie Europa bevares og ekspanderer videre, er at det gamle spøkelset, nasjonalismen, igjen vil marsjere over kontinentet.

Vi ser det allerede. Her på berget fra folk i Fremskrittspartiet, i andre land under andre navn. Men alltid med det samme budskap. «Utlendingene truer oss.»

Hvis krigen i Syria ikke stanses, har vi bare sett begynnelsen. Retorikken til de populistiske, høyreradikale partiene vil bli overtatt av mer og mer vold.

Samme hvor mye Vesten misliker Putin, noe mediene har bidratt mye til, og samme hvor mye Russland misliker Obama, noe mediene i Russland har bidratt mye til, så har vi en felles interesse i en ny detente.

Politiske ledere må ta ansvar der andre pisker opp stemningen

Politiske ledere må ta ansvar der andre pisker opp stemningen. Medlemmene av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar. Det er på tide å lese teksten igjen slik den står i FNs charter. Nemlig at de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet er gitt ansvaret for sikkerheten på vegne av alle medlemsstatene. De fem faste vetomaktene har et særlig ansvar. De må derfor slutte kun å se hen til sine egne strategiske interesser. De må handle på vegne av oss alle.

Atomavtalen om Irans atomvåpenprogram ga grunn til håp. Den viser at det finnes forutsigbare ledere ikke bare i Russland og USA, men også i EU og Kina. Syria må bli neste. Deretter, eller samtidig, Ukraina.

Det er på tide å ta til vettet igjen.

På Twitter: @TJagland

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Den syriske presidenten har ikke vært utenlands siden krigen startet i 2011. Her er fire mulige grunner til at han reiste til Moskva nylig:

Les også

Derfor er Assad i Moskva

Det bildet som tegnes av russere i det norske samfunnet, er delvis utdatert og unyansert. Det kan, og det må vi, gjøre noe med, kommenterer Helene Skjeggestad:

Les også

- Måten vi snakker om «løgnaktige russere» på, hører hjemme i den kalde krigen

Fastlåste fronter er kommet i bevegelse etter at Russland begynte å bombe opprørerne som kjemper mot Syrias president Bashar al-Assad:

Les også

Aftenposten på lederplass: «Alle muligheter for fred i Syria må prøves»

Hvorfor forstår ikke vi i Vesten Putin? Det har Aftenpostens Verden-podcast forsøkt å finne svaret på. Hør sendingen her eller abonner i iTunes:

Les mer om

  1. Debatt