Det er mange grunner til at togene ikke kan kjøre hele tiden | Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik

  • Kirsti Slotsvik
Det kan vise seg fornuftig å gjøre periodene der det kjøres rushtidstog noe lengre, om dette ikke går vesentlig utover godstrafikken, skriver jernbanedirektøren.

Hovedutfordringen er at kapasiteten i jernbanenettet er begrenset.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten har gjennom den siste uken brukt mye spalteplass for å peke på at det er mulig å øke togtilbudet i det sentrale østlandsområdet utenom rushtidene. Det er en rekke årsaker til at togsett ikke går kontinuerlig i trafikk:

• Godstog skal også frem.

•Togene skal etterses og få enklere vedlikehold.

• Sporet skal etterses og vedlikeholdes, noe som krever luker i trafikken.

• Flere strekninger er overbelastet i rushtidene, og systemet må kunne «ta seg inn igjen» etter perioder der det kjøres flere tog enn det ideelt burde ut fra punktlighetshensyn.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik


Kapasiteten er begrenset

I Jernbanedirektoratet er vi opptatt av å kunne gi jernbanens kunder et best mulig tilbud med de ressurser som er tilgjengelige.

Hovedutfordringen i dag er at kapasiteten i jernbanenettet er begrenset. På jernbanen går det tog med ulike fremføringshastigheter og stoppmønstre, og det må sikres plass til både lokaltog, fjerntog, regiontog, arbeidstog og godstog. Dette krever mer kapasitet enn for eksempel et T-banesystem som har ensartet trafikk.

I de tre timer lange rushperiodene hver morgen og ettermiddag utnyttes kapasiteten på jernbanenettet maksimalt for å avvikle pendlertrafikken, og godstogene slipper ikke til.

Trafikken stabiliseres

På formiddagen og kveldstid slipper andre tog til, og en del persontog står i ro for å settes inn igjen i neste rushtidsperiode, enten som ekstra avganger eller som lengre tog. I disse periodene er etterspørselen etter reiser lav. Det er også fornuftig å ha perioder der systemet ikke utnyttes til det maksimale for å stabilisere trafikken etter perioder med høy utnyttelse og forhindre at eventuelle punktlighetsforstyrrelser sprer seg utover dagen.

Noe ledig kapasitet vil det være på disse stillere tidene av døgnet. Det kan vise seg fornuftig å gjøre periodene der det kjøres rushtidstog noe lengre, om dette ikke går vesentlig utover godstrafikken. Det må naturligvis også vurderes hva dette vil koste av statlige tilskudd, og om dette er den mest fornuftige bruken av fellesskapets midler på jernbane.

Behov for mer sporkapasitet

I østlandsområdet har vi nå fire spor ut fra Oslo både nordover og vestover. Sørover mot Østfold mangler vi dette. Derfor er Østfoldbanen den største kapasitetsutfordringen i dag, med små muligheter for forbedringer i togtilbudet på kort sikt. Når Follobanen endelig står ferdig i 2022, forbedres dette.

Vi kommer ikke utenom at det er behov for mer sporkapasitet hvis det virkelig skal satses på jernbanen fremover. Derfor er også store prosjekter i intercity-området i gang. Jernbanedirektoratet skal gjøre sitt for at den store trafikkveksten vi har hatt de siste årene også kan fortsette inn i fremtiden.

  • Les også:
  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.