Debatt

Kort sagt, mandag 16. september

  • Debattredaksjonen

Eldreomsorgen i bydel Ullern. Vindkraft. Den franske revolusjon. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har ikke bydelen tid til meg?

Jeg er en kvinne på 91 år. For seks uker siden falt jeg og brakk venstre håndledd. Jeg har hatt gips fra hånden opp til albuen, hele tiden med smerter. Gipsen er nå borte, men ikke smertene. Jeg er dessuten uten energi, er meget ustø og har konstant angst for å falle igjen.

I denne tiden har jeg hatt hjelp fra mestringsteamet i Bydel Ullern, først fire ganger daglig, deretter to ganger daglig. Disse hjelperne har vært sykepleiere, terapeuter og annet. Det har vært mange skjønne, hjelpsomme og deilige medmennesker. Til frokost har de hjulpet meg med å løfte ut av kjøleskapet, åpne bokser og skjære fruktsalat, slik at jeg får en god start på dagen.

Om kvelden har det vært enklere. En kveld skulle det være hamburger stekt i olje med frosne grønnsaker. Jeg har spist dette eller fiskefilet eller omelett om kvelden. Jeg vet at disse flotte hjelperne ikke har så godt tid. 10–15 minutter er blitt nevnt.

28. august ble jeg overført fra mestringsteamet til et annet team i distrikt 2 Ullern uten at jeg fikk forståelig beskjed. Min nærmeste pårørende fikk heller ikke beskjed.

Den kvelden kom en mann. Han sa: «Jeg steker ikke mat. Vi har ikke tid. Du skulle ha kjøpt ferdigmat fra en spesialbutikk. Den skal varmes i en mikrobølgeovn» (som jeg ikke har). Han tilbød seg å lage et smørbrød til meg.
Han ringte Bydel Ullern og fikk bekreftet fra distrikt 2 at han hadde rett. Steking av mat er ikke lov. Da ble det sterke ord. Tross smerter måtte jeg lage maten selv.
Dagen etter ble det opplyst fra distrikt at jeg fortsatt var satt opp med 15 minutter.

Det er underlig at mestringsteamet klarte å lage middag og vaske stekepanne i løpet av 15 minutter, mens distrikt 2-teamet forlanger at jeg skal kjøpe mikrobølgeovn og spise dyr ferdigmat som jeg ikke liker.

Et par dager senere ventet jeg hjelp til frokost ved 9-tiden. Den kom klokken 12. Det var så mange som trengte hjelp, at han ikke rakk frem tidligere.
Mitt spørsmål er: Har ikke Bydel Ullern råd til å hjelpe sine eldre beboere på en forsvarlig måte?

Mari Lund Wright, Oslo


Forskningsleder uten fakta

Sverre Alvik er forskningsleder for energiomstilling i DNV GL. I Aftenposten 6. september skriver han at Parisavtalen forutsetter « ... utbygging av vindkraft i enorm skala». Og dette: «Norge må bidra med mye mer landbasert vindkraft for at verden skal nå klimamålene.» Og dette: «Vindkraften som installeres, vil primært gå med til å erstatte europeisk kullkraft.»

Som forskningsleder burde Alvik gi noen fakta som belegg for påstandene. Men Alviks kronikk er bare en rekke påstander, helt uten faktabasert dokumentasjon.

Tyskland har opp mot 30.000 vindturbiner på land. Alvik bør gi oss noen data som kan vise hva vindkraft har gitt av reduserte CO2-utslipp i det tyske energimarkedet. Hvis Alvik kan legge frem statistiske data som dokumenterer, i det minste sannsynliggjør, hvor mye vindkraft på land i Norge vil « ... erstatte europeisk kullkraft», kan vi så vurdere om den positive effekten i form av reduserte CO2-utslipp forsvarer de enorme skadene vindkraften gir i norsk natur.

For Alvik er åpenbart oppmerksom på at vindkraft på land i Norge også har negative konsekvenser i form av rasering av inngrepsfri natur. Alviks omsorg for denne naturen gir han også uttrykk for: «Det er også viktig at vi tar miljøhensyn når vi skal bygge ut vind. Vindkraft på land må bygges ut der det allerede finnes nedbygde områder. Prosjektene bør legges til steder hvor det er lavt konfliktnivå knyttet til utbygging.»
Alvik bør definere hva han mener med «nedbygde områder». Er det områder der det er bygd ut industri? I slike områder jobber folk, og industri er vanligvis lokalisert nær områder der folk bor, der barn går til barnehager og der barn og ungdom går til skoler. Har Alvik hørt om iskast, der mange kilo tunge isklumper kan slynges flere hundre meter ut fra vindturbinene? Har han hørt om infralyd, som når kilometervis, og som gir alvorlige helseskader?

Og til slutt, hvilke områder i Norge er det Alvik mener har lavt konfliktnivå?

Hogne Hongset, vindkraftmotstander


En myte om den franske revolusjon

Årets beste kronikk sto på trykk i Aftenposten 11. september. Forfattet av professor Erik Oddvar Eriksen. Dessverre kommer han i skade for å formidle en myte. Han skriver: «Det demokratiet vi fikk med den amerikanske og franske revolusjonen, er representativt og basert på maktfordeling og minoritetsbeskyttelse». Utsagnet er dekkende for den amerikanske, ikke for den franske revolusjon.

I 1978 utga historikeren François Furet boken Tenke den franske revolusjonen. Revolusjonen er ikke enhetlig, skriver han, den var en konflikt mellom en demokratisk og en diktatorisk visjon, mellom Erklæringen om menneskets rettigheter (1789) og Grunnloven (1791) og Robespierres terrorvelde (1793-94). Furet ble for sitt syn kastet ut av Sorbonnes historikergruppe, en gruppe tung på kommunister. Fra den amerikanske grunnloven (1787) og den franske går en linje til den norske (1814). Fra Robespierre går en annen til Lenins kommunistiske statskupp i november 1917, Tsjekaen (NKVD/KGB) og politiske massemord i mengde hinsides noen annen ideologi. En ideologi Raymond Aron kalte «opium for de intellektuelle».

Einar Kr. Steffenak, Ilseng


Rus er farlig. Forbudslinjen er farligere.

En bekymret far skriver i Aftenposten 11. september om sin sønns rusavhengighet og kritiserer «legalize it»-materiellet til Unge Venstre. Vi har all sympati for hans historie.
Vi har begge tatt skoledebatter for Unge Venstre. På alle skolene vi besøkte, snakket vi om ruspolitikk med elever. Vi møtte ungdommer med et dypt engasjement for saken. Mange kjenner noen som har brukt narkotika. Mange kjenner noen som er blitt sviktet av systemet. Mange mener tiden er moden for en ny kurs i ruspolitikken.
Rus er farlig. Men forbudslinjen som føres i dag, er langt farligere.

Vår ruspolitikk er tuftet på skadereduksjon. Vi ser på legalisering som den eneste måten å knekke den ulovlige omsetningen av rusmidler. Bare ved å regulere rusmidler kan vi sette aldersgrenser og forsikre oss om at stoffene er trygge.
Ikke alle vil være enige med oss om løsningen. Men det er opplagt at dagens system ikke fungerer. At krigen mot narkotika er en krig mot mennesker. At vi må begynne å høre på dem som lever dette livet, i stedet for å skade dem.
Og skoleelever må få delta i denne debatten, de også.

Ane Breivik, sentralstyremedlem i Unge Venstre

Agnes Bernes, sentralstyremedlem i Unge Venstre


Kort om fakta og mirakler

To representanter for TIMSS er triste i Aftenposten 9. september, mest fordi jeg i et innlegg 30. august bruker feil alder på norske elever i TIMSS-1995. Jeg er også trist over at jeg kunne gjøre slike feil, som her var viktig for innholdet, særlig for siste avsnitt.

De skriver «slumsete», noe jeg syns er en god beskrivelse i denne sammenheng. Jeg beklager dette og takker for korreksjonen.

Litt trist er jeg også for at debattantene 9. september ikke bekrefter at de gode resultatene for TIMSS-2015 mest skyldtes at norske elever da var ett år eldre enn tidligere. Det var egentlig bakgrunnen for mitt innlegg.

Odd Harald Valdermo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eldreomsorg
  2. Oslo
  3. Vindkraft
  4. Frankrike