Debatt

Ragnar Kristoffersens og Pål Grøndahls kronikk bagatelliserer nettovergrep mot barn | Lisa Øyen Fjøsna og John-Filip Lundhaug Strandmoen

  • Lisa Øyen Fjøsna
    Seniorrådgiver og utdannet statsviter, Kripos
  • John-Filip Lundhaug Strandmoen
    Politiførstebetjent og utdannet psykolog, Kripos

Nettovergrep er kynisk og langvarig seksuell utnyttelse av barn, ikke «unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter», skriver Kripos i sitt svar til Ragnar Kristoffersen og Pål Grøndahl. Bildet er en illustrasjon. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Kekyalyaynen / Shutterstock / NTB scanpix

Dette er kynisk og langvarig seksuell utnyttelse av barn, ikke «unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forsker Ragnar Kristoffersens og psykologspesialist Pål Grøndahls kronikk i Aftenposten om straffenivå i nettovergrepssaker bagatelliserer nettovergrep.

I de alvorligste nettovergrepssakene utgir gjerningspersonen seg typisk for å være en jevnaldrende som vekker barnets interesse. Etter å ha fått nakenbilder av barnet truer han med å legge dem ut på internett med barnets fulle navn, eller med å dele dem med barnets foreldre eller venner på Facebook.

Barnet trues så til å filme seg selv mens det gjør stadig grovere og mer nedverdigende seksuelle handlinger med seg selv, og mottar trusler og krav på mobiltelefonen døgnet rundt.

Dette er kynisk og langvarig seksuell utnyttelse av barn, ikke «unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter», som kronikkforfatterne kaller det.

Les også

Barna sa ingenting om hva mannen fikk dem til å gjøre. Så sjekket en småbarnsmor Ipaden sin.

Ansvarsfraskrivelse

Videre hevder Kristoffersen og Grøndahl at barnet kan «skru av PC-en eller be om hjelp fra voksne». I 2017 tok en mann i tyveårene livet sitt etter å ha mottatt trusler om deling av et videoopptak av seksuelle handlinger han hadde blitt lurt til å gjøre med seg selv.

Å kreve at barn i samme situasjon bare skal slå av PC-en, er å vise manglende forståelse for reaksjonsmønstre hos barn utsatt for overgrep.

De fleste barn forteller ikke om seksuelle overgrep, uavhengig av om det skjer på nett eller ved fysisk kontakt. I nettsakene kommer i tillegg den svært effektive trusselen om at bilder eller film av barnet vil bli delt.

Kronikkforfatterne skriver at «gjerningspersonen som sitter bak en PC, har egentlig liten kontroll over antallet som responderer på hans kontakthenvendelser, ettersom initiativet for å svare på slike henvendelser, tross alt må komme fra offeret».

Dette er en ansvarsfraskrivelse. Initiativet kommer fra gjerningspersonen, og barna som svarer, blir manipulert inn i en trusselsituasjon.

Seksuallovbrudd kan dømmes hardere enn drap. Det er urimelig, skrev Ragnar Kristoffersen, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, og Pål Grøndahl, psykologspesialist, i sin kronikk.

Overgrep og drap

Kristoffersen og Grøndahl synes det er vanskelig å «akseptere at unge mennesker, som for første gang begår seksuallovbrudd, skal behandles strengere enn mennesker som med vilje har tatt et annet menneskeliv».

Her er det snarere snakk om unge mennesker som for første gang blir tatt – de har begått svært mange overgrep over flere år.

Sammenligningen med drap gir lite mening. Normalen er mildere straff for seksuallovbrudd enn for drap. At det i noen svært alvorlige nettovergrepssaker gis lengre straff enn i enkelte drapssaker, står ikke i motsetning til at livet er det høyeste rettsgodet.

Les også

Tobarnsfaren skal ha bestilt overgrep mot barn. Saken startet da familien sjekket Skype-kontoen hans.

Underlig utgangspunkt

Vi er enige med kronikkforfatterne i at det er viktig å diskutere hvordan vi behandler unge som har begått seksuallovbrudd, både med tanke på straffelengde, soningsforhold og behandling.

I de to sakene som Kristoffersen og Grøndahl tar utgangspunkt i, der det er lagt ned påstand om lang straff overfor unge gjerningspersoner, er det imidlertid kommet frem at både domfelte og tiltalte først ble pågrepet og så løslatt, og deretter begikk nye overgrep. I den ene saken gjelder tiltalen også fysiske overgrep.

Det er dermed underlig å ta utgangspunkt i disse sakene i en kronikk der argumentene for lavere straffenivå er lav tilbakefallsrate og fravær av fysiske overgrep.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Seksualforbrytelser
  2. Rettssikkerhet
  3. Overgrep
  4. Seksuelt misbruk
  5. Barn
  6. Internett

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Seksuallovbrudd kan nå dømmes og straffes hardere enn drap. Det er urimelig

  2. DEBATT

    Parteringsdrap ga samme straff som nettovergrep. Straffenivået i seksuallovbrudd må diskuteres

  3. KRONIKK

    Behandlingstilbudet for potensielle seksualforbrytere står i fare. Har du råd til det, Bent Høie?

  4. NORGE

    Mann fra Stavanger dømt til fengsel for nettvoldtekt

  5. NORGE

    Saken startet da familien sjekket Skype-kontoen hans. Nå er tobarnsfaren dømt til 16 års forvaring.

  6. A-MAGASINET

    Pappa har vært besatt av Malin (28) siden hun var liten.