Ragnar Kristoffersens og Pål Grøndahls kronikk bagatelliserer nettovergrep mot barn | Lisa Øyen Fjøsna og John-Filip Lundhaug Strandmoen
Dette er kynisk og langvarig seksuell utnyttelse av barn, ikke «unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter».
Forsker Ragnar Kristoffersens og psykologspesialist Pål Grøndahls kronikk i Aftenposten om straffenivå i nettovergrepssaker bagatelliserer nettovergrep.
I de alvorligste nettovergrepssakene utgir gjerningspersonen seg typisk for å være en jevnaldrende som vekker barnets interesse. Etter å ha fått nakenbilder av barnet truer han med å legge dem ut på internett med barnets fulle navn, eller med å dele dem med barnets foreldre eller venner på Facebook.
Barnet trues så til å filme seg selv mens det gjør stadig grovere og mer nedverdigende seksuelle handlinger med seg selv, og mottar trusler og krav på mobiltelefonen døgnet rundt.
Dette er kynisk og langvarig seksuell utnyttelse av barn, ikke «unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter», som kronikkforfatterne kaller det.
Barna sa ingenting om hva mannen fikk dem til å gjøre. Så sjekket en småbarnsmor Ipaden sin.
Ansvarsfraskrivelse
Videre hevder Kristoffersen og Grøndahl at barnet kan «skru av PC-en eller be om hjelp fra voksne». I 2017 tok en mann i tyveårene livet sitt etter å ha mottatt trusler om deling av et videoopptak av seksuelle handlinger han hadde blitt lurt til å gjøre med seg selv.
Å kreve at barn i samme situasjon bare skal slå av PC-en, er å vise manglende forståelse for reaksjonsmønstre hos barn utsatt for overgrep.
De fleste barn forteller ikke om seksuelle overgrep, uavhengig av om det skjer på nett eller ved fysisk kontakt. I nettsakene kommer i tillegg den svært effektive trusselen om at bilder eller film av barnet vil bli delt.
Kronikkforfatterne skriver at «gjerningspersonen som sitter bak en PC, har egentlig liten kontroll over antallet som responderer på hans kontakthenvendelser, ettersom initiativet for å svare på slike henvendelser, tross alt må komme fra offeret».
Dette er en ansvarsfraskrivelse. Initiativet kommer fra gjerningspersonen, og barna som svarer, blir manipulert inn i en trusselsituasjon.
Overgrep og drap
Kristoffersen og Grøndahl synes det er vanskelig å «akseptere at unge mennesker, som for første gang begår seksuallovbrudd, skal behandles strengere enn mennesker som med vilje har tatt et annet menneskeliv».
Her er det snarere snakk om unge mennesker som for første gang blir tatt – de har begått svært mange overgrep over flere år.
Sammenligningen med drap gir lite mening. Normalen er mildere straff for seksuallovbrudd enn for drap. At det i noen svært alvorlige nettovergrepssaker gis lengre straff enn i enkelte drapssaker, står ikke i motsetning til at livet er det høyeste rettsgodet.
Tobarnsfaren skal ha bestilt overgrep mot barn. Saken startet da familien sjekket Skype-kontoen hans.
Underlig utgangspunkt
Vi er enige med kronikkforfatterne i at det er viktig å diskutere hvordan vi behandler unge som har begått seksuallovbrudd, både med tanke på straffelengde, soningsforhold og behandling.
I de to sakene som Kristoffersen og Grøndahl tar utgangspunkt i, der det er lagt ned påstand om lang straff overfor unge gjerningspersoner, er det imidlertid kommet frem at både domfelte og tiltalte først ble pågrepet og så løslatt, og deretter begikk nye overgrep. I den ene saken gjelder tiltalen også fysiske overgrep.
Det er dermed underlig å ta utgangspunkt i disse sakene i en kronikk der argumentene for lavere straffenivå er lav tilbakefallsrate og fravær av fysiske overgrep.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
