Debatt

Hvis vi ikke kjemper hverandres kamper, står vi alene | Maryam Iqbal Tahir

  • Maryam Iqbal Tahir
    Jurist og journalist

Hvis jeg vil at menn skal ta del i min kamp, må jeg ta del i deres kamp. Det er så enkelt, men så vanskelig som at hvis jeg vil bli hørt, må jeg lytte til andre, skriver Maryam Iqbal Tahir. Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Hvorfor provoserer det at vi skal snakke med menn på kvinnedagen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Kjære unge jenter! Bruk kvinnedagen til å snakke med guttene. Du har større sjanse til å få et godt liv enn det broren din har», skriver Anki Gerhardsen i Aftenposten.

Det har skapt reaksjoner i sosiale medier og tilsvarene har ikke latt vente på seg. «Bruk kvinnedagen til å snakke om kvinnekamp», «Ønsker dere egentlig å snakke om menns problemer?» og «Anki Gerhardsen har en farlig tilnærming», er noen av replikkene.

Budskapet er ikke til å misforstå: På kvinnedagen snakker vi om kvinnekamp. På mannsdagen – om 256 dager – kan du snakke om menn. Eller alle andre dager, som enkelte ville lagt til.

Smekk på fingeren

Problemet er bare at mannsdagen får ikke like mye oppmerksomhet som kvinnedagen. Den dagen er ikke internasjonal. Og hver gang man snakker om menns problemer, får man høre at kvinner har det verre. Og hvor er alle feministene på mannsdagen? De som gir deg en smekk på fingeren om du snakker om kvinner på mannsdagen?

Realiteten er at hver gang man skal snakke om menns utfordringer, starter konkurransen om hvem som har det verst igjen: Så lenge menn har det bedre på en rekke samfunnsområder, kan vi ikke snakke om gutter som det ikke går bra med. Man ser på hverandre som en trussel. Å ta det i hverandres kamp, fremstilles som selvutslettende.

Hvis vi snakker om menn på kvinnedagen, betyr det at kvinnekampen er over?

Offer-fremstilling

Alle slike dager, enten det er kvinnedagen eller mannsdagen, handler i stor grad om å vise hvorfor vi fortsatt trenger dem. Det er nødvendig, men samtidig blir vi så opptatt av å fremstille oss som ofre, at vi glemmer våre privilegier.

De fleste i dag støtter flere kamper: kvinners kamp, menns kamp, minoriteters kamp, skeives kamp, de med nedsatt funksjonsevnes kamp, og så videre. Det er ikke plass til dem i ensaks-dager.

En felles frihetskamp handler om å erkjenne sine privilegier og jobbe for andres frihet. Å erkjenne at du til tross for ditt kjønn, hudfarge og seksuell legning, i noen sammenhenger likevel kan være mer privilegert enn den som er det motsatte av deg. At det i alle sammenhenger ikke er deg det er mest synd på. At du også har makt og innflytelse til å endre situasjonen for andre. Det er først da vi kommer et stykke på vei.

Må lytte til andre

Hvis jeg vil at menn skal ta del i min kamp, må jeg ta del i deres kamp. Det er så enkelt, men så vanskelig som at hvis jeg vil bli hørt, må jeg lytte til andre.

Det er viktig å minne seg selv på at selv om noen andre spiser en del av kaken, betyr det ikke at de spiser din del.

Les mer om

  1. 8. mars 2020

8. mars 2020

  1. NORGE

    Sterk 8. markering i Oslo og over store deler av verden - se bildene her

  2. VERDEN

    FNs generalsekretær etterlyser systemskifte på kvinnedagen

  3. SID

    Ingen burde tvinge oss til å bære frem et barn

  4. KOMMENTAR

    USA kunne valgt en av fire toppkvalifiserte kvinner. Det turde de ikke.

  5. KULTUR

    Hva skjer når likestillingskampen kjempes i parforholdet? – Forferdelig slitsomt, mener Kjersti Ericsson (76)

  6. SPORT

    Når Gro Hammerseng-Edin kjenner på skammen, vet hun at det er på tide å ta grep