Kort sagt, fredag 22. november
Annonsørinnhold. Trygdeskandalen. Energikostnader. Fagfornyelsen. Hjerkinn og Dovrefjell. Dette er dagens kortinnlegg.
Troverdighet på spill
Aftenpostens stabssjef Morten Andersen svarer på kritikken min med at jeg ikke presist nok har beskrevet hvordan de produserer annonsørinnhold. Det kan hende og er jo også noe av problemet. Det er vanskelig å forklare hva Aftenposten driver med uten at det høres ut som en anklage om samrøre. Det er det ikke, men det bør bekymre Aftenposten at troverdigheten deres er avhengig av at leserne kjenner organisasjonskartet deres.
Andersen spør hvorfor det er dumt å påpeke at annonsører har ytringsfrihet. Det er dumt fordi Aftenposten selvsagt skal ha lov til å gjøre dette, de burde bare ha vett til å la være.
Selv lurer jeg på hvorfor det bare er stabssjefen som svarer på kritikken Aftenposten har fått den siste tiden, og ikke redaktørene. Det er tross alt deres troverdighet som står på spill.
Bjørn Stærk, spaltisk og forfatter
Departementet er ikke regjeringen!
20. november skriver Andreas Slettholm: «Fra februar 2017 var regjeringen godt kjent med dommen som slår fast at norsk praksis var i strid med EU-retten. Skjønte de ikke hva som står der?»
Regjeringen er et kollegium bestående av 22 statsråder som åpenbart ikke drøftet eller kjente saken i 2017. Saker i alle departementer behandles av embetsverket uten at statsråden i departementet er informert. Saker avgjøres av embetspersoner etter fullmakt. Statsråd Hauglie fikk først kunnskap om usikkerheten i lovfortolkningen i desember 2018. Slettholm mangler bevis for at regjeringskollegiet visste om dette i februar 2017! Statsråder bør kun stilles til ansvar for saker de har kunnskap om.
Det bør avklares om NAV-direktører/avdelingsledere, om departementets saksbehandlere, ekspedisjonssjefer eller andre har brutt straffelovens paragrafer 171, 172 og 173 som gjelder brudd på tjenesteplikt, grovt uaktsom tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. Paragraf 173 bokstav c lyder: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utføring av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.»
Det som er dokumentert, er at flere personer er urettmessig påført frihetsberøvelse i form av sonet fengselsstraff. Derfor må det også etterforskes og vurderes om det er personer i regjeringsapparatet som har begått straffbare handlinger. Riksadvokatens avgjørelse om å iverksette etterforskning imøtesees med spenning, eller er det slik at alle som jobber i det offentlige store regjeringsapparat pr. definisjon aldri skal etterforskes for mulige straffbare forhold?
Carl I. Hagen, stortingsvara (Frp)
Statkraft på trygg grunn
Tore Killingland kritiserer i et innlegg i Aftenposten tirsdag vårt innlegg som påpekte noen svakheter i Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook.
Killingland hevder at IEA har full kontroll på fornybarkostnader. Vi forholder oss til tallene IEA selv legger frem som en del av arbeidet sitt. Der antar de for eksempel at solkraft i Europa nå koster 1090 USD/kW, og at vindkraft koster 1950 USD/kW, med faktiske energikostnader over levetiden (LCOE) på henholdsvis 65 og 85 USD/MWh. Statkraft bygger både vind og solkraft i Europa og vet hva kostnadene er, og de er betydelig lavere enn det IEA legger til grunn.
Alle analytikere, også IEA, baserer seg på at kostnadene faller videre fremover som en funksjon av volumet som bygges. Dermed vil et for høyt startpunkt på kostnader lede til mindre utbygging nå, som leder til mindre fall i kostnader og dermed lavere volum også fremover. Det er denne dynamikken IEAs modeller gang på gang strever med å ta inn over seg.
Henrik Sætness, strategidirektør i Statkraft
Fagfornyelsen og samene
Den norske skolen er igjen i ferd med å bli gjennomgående endret. Fagfornyelsen består av nye læreplaner for skolen, både for hvert enkelt fag og for skolen som helhet. Dette får også konsekvenser for det samiske innholdet i skolen. I den nye skolen i Norge skal alle elevene ha kunnskaper om samene som urfolk, og alle samiske elevers rettigheter skal høres. Dette er de ambisiøse målene.
Utdanning er en ypperlig arena for statlig politikk og statlige forordninger, vist for eksempel gjennom mer enn hundre års fornorskning. Skolene befinner seg i nesten alle lokalsamfunn, lærerne blir utdannet i henhold til statlig definerte behov og klasserommene blir møtepunkter mellom hver enkelt medborger og statlig politikk.
De nye læreplanene representerer en annen skole. Fra å bryte ned, fortie og fjerne, skal skolen nå bygge opp, gi stemme til og styrke samisk kultur, samfunnsliv og språk.
I fagfornyelsen er samene for første gang (!) anerkjent som urfolk i læreplanens ideologiske overordnede del. Dette har noen sentrale følger.
Det er tre viktige områder som blir forsøkt dekket. For det første har samiske elever rett til opplæring på eget språk. For det andre har samiske elever, uansett hvor de bor og går på skole, bestemte rettigheter. For det tredje skal alle elever i skolen i Norge, uansett hvem de er og hvor de går på skolen, få både bestemte kunnskaper om og perspektiver på samiske forhold. For eksempel skal alle elever ha et urfolksperspektiv som del av opplæringen om demokrati – om de går på skolen i Mandal, Manndalen eller Molde.
Hvordan skal det skje i praksis? Skolen er en institusjon som snur seg sakte. Vi står ikke opp dagen etter fagfornyelsens inntog til en helt ny skole. Det vil ta tid å endre skolen.
Selv er jeg forsiktig optimist. Jeg ser på endringene som er gjort i læreplanene over mer enn 40 år, og ser en skole i bevegelse mot økt anerkjennelse av samene som urfolk. Men skal virkeligheten følge etter planene, må fagfornyelsen dra med seg lærerutdanningen og lærebøkene.
Torjer A. Olsen, professor i urfolksstudier, UiT Norges arktiske universitet, og medlem av læreplankomiteen for KRLE-faget
Vi lytter til lokalbefolkningen
Historien om Hjerkinn og Dovrefjell handler om å ta tilbake natur og ta vare på villrein, samtidig som lokalbefolkningen blir hørt. Dette perspektivet blir litt borte i Aftenpostens sak mandag 18. november.
Vi har brukt over en halv milliard kroner på å restaurere et skytefelt fullt av gamle eksplosiver tilbake til flott natur. Det er nettopp mer natur vi trenger i verden i dag. Alle får nå et 175 kvadratkilometer friskmeldt fjellområde i stedet for skytefelt.
Aftenposten fremstiller det som at lokalbefolkningen på Dovre er overkjørt i forbindelse med utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I saken blir seterbygningene i Vesllie satt opp mot turisthytten Snøheim og veien dit.
Det er selvsagt ikke slik at seterbygningene er verre for villrein enn Snøheim og veien. Burde vi da ikke fjerne både Snøheim og Snøheimvegen, og la seterbygningene stå? Jo, og det var også det miljømyndighetene i sin tid hadde planer om. Men et sterkt lokalt ønske om å bevare Snøheim medvirket til at departementet i 2005 besluttet at hytten kunne overdras til Den Norske Turistforening for å settes i stand som turisthytte.
Riksantikvaren fredet Snøheim i desember 2008, ikke i 2005 som Aftenposten skriver. Et forskningsprosjekt sa at det var bedre for villreinen at veien også besto. Villrein er mer redd folk enn kjøretøyer.
Seterbygningene i seg selv er ikke problemet. Men bygninger medfører en forventning om at de skal kunne brukes, slik at det blir økt ferdsel. Det skaper enda flere barrierer for villrein.
Miljødirektoratet skal snart sende på høring forslag om en kvalitetsnorm for villrein. Da får vi mer kunnskap om hvordan det står til med villreinen og om det er behov for tiltak som kan gi villreinen bedre livsvilkår.
Ola Elvestuen, klima- og miljøminister (V)
