Demonstrantene kjempet for menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på. | Trine Angelskår
Det enorme sensurapparatet i Kina bidrar til at ytringsfriheten i landet er enda mer begrenset enn den var i 1989.
30 år er gått siden kinesiske studenter og arbeidere samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. De ba om dialog med myndighetene. Svaret kom i form av maskingevær og panservogner.
I syv uker, fra 15. april til 4. juni 1989, demonstrerte studenter og arbeidere i Beijing fordi de var frustrerte over fraværet av demokratiske reformer i Kina.
De mange hundre tusen demonstrantene, som hadde sterk støtte i befolkningen for øvrig, var også urolige over prisveksten og korrupsjonen som hadde fulgt i kjølvannet av at landets økonomi hadde blitt åpnet på begynnelsen av 1980-tallet.
De ønsket ikke en revolusjon. De ba om demokratiske reformer, etterrettelighet, rettferdighet og ytringsfrihet.
Faren, sønnen og Den himmelske freds plass
Liu Xiaobo i avgjørende rolle
En av demonstrantene på Den himmelske freds plass den våren var Liu Xiaobo, som senere skulle vinne Nobels fredspris.
Liu hadde returnert til Beijing fra en stilling som gjesteforsker i New York for å ta del i protestene. Myndighetene erklærte militær unntakstilstand for å fjerne studentene. I den opphetede atmosfæren gikk Liu og tre andre toneangivende demonstranter til sultestreik, samtidig som han manet til dialog mellom studentene og myndighetene.
Natt til 4. juni rykket Folkets frigjøringshær inn i Beijing. Soldater til fots og i panservogner skjøt seg frem til Den himmelske freds plass. Det ble et brutalt blodbad.
Da soldatene kom frem til plassen, hadde de fleste studentene evakuert, men noen tusen valgte å bli igjen til siste slutt. Sammen med tre kolleger spilte Liu Xiaobo en avgjørende rolle i den siste dramatiske fasen ved at de klarte å forhandle frem en avtale med de militære om at studentene fikk evakuere plassen og ved å overbevise de gjenværende studentene om at det var det eneste fornuftige i situasjonen. På den måten bidro Liu sterkt til å forhindre at massakren i Beijing ikke ble enda verre enn den ble.
Hvor mange som døde i Beijing den natten, er fortsatt en kinesisk statshemmelighet. Amnesty International anslår at opp mot 1000 personer ble drept i massakren, og flere tusen ble skadet.
Om lag 1600 personer ble arrestert i kjølvannet av den blodige natten. Så sent som i 2016 ble den siste av dem løslatt – nesten 30 år etter demonstrasjonene.
Verre i dag enn i 1989
I dag er både demonstrasjonene og massakren våren 1989 et tabubelagt tema i Kina. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Kina, er situasjonen verre i dag enn den var i 1989.
Hvert år, i tiden før årsdagen for 4. juni, strammes grepet om ytringsfriheten ytterligere inn: Overvåkingen intensiveres, og journalister og kritikere fengsles eller sendes i husarrest utenfor byen som et tiltak for å «vedlikeholde stabiliteten».
Antallet søkeord som kan forbindes med hendelsen sensureres med bred pensel. Blant dem er «64» (altså sjette måned, fjerde dag), «VIIV» (det samme, bare med romerske bokstaver) og uttrykket «mellom vår og sommer».
Charter 08
Liu Xiaobo ble arrestert etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass og satt i fengsel i to år. Etter løslatelsen fortsatte han sitt utrettelige arbeid for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet i Kina.
I 2008 var han en av arkitektene bak det såkalte Charter 08 – et opprop som etterlyste ytringsfrihet, menneskerettigheter, demokratiske valg og økonomisk liberalisering i Kina. Dokumentet ble signert av mer enn 300 kinesere.
Dagen før manifestet ble publisert valgte kinesiske myndigheter igjen å arrestere Liu. Denne gangen ble han anklaget for å oppmuntre til å undergrave statens makt samt å forsøke å styrte det sosialistiske systemet gjennom ryktespredning. Også dette manifestet er fjernet fra kinesiske nettsider og medier som et ledd i den omfattende statlige sensuren.
I 2010 ble Liu tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige og ikkevoldelige arbeid for demokrati og ytringsfrihet i Kina.
Han satt da i fengsel, og fraværet hans ble markert med en tom stol i Oslo rådhus det året.
Kinesiske myndigheter reagerte på fredsprisen ved å plassere Norge i en politisk fryseboks.
Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina som var under forhandling, ble også lagt på is.
Nå: Mulig frihandelsavtale
Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel.
Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas «kjerneinteresser».
Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder disse forhandlingene, har nylig sagt at han ønsker å opprette en ytringsfrihetskommisjon som skal gå gjennom vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Han kan med fordel starte en tilsvarende prosess med sine kinesiske forhandlingspartnere i juni.
I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati som en selvfølge. Slik burde det også være i Kina.
