Debatt

Kan vi stole på forskningen når forskere er uenige om 5G? | Nina Kristiansen

  • Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør for forskning.no

Om lave doser stråling fra elektriske og trådløse apparater ga helseskade, burde den jo snart vise seg, skriver Nina Kristiansen. Foto: Shutterstock

Gammel strålingsfrykt får nytt liv med ny teknologi. Men hvor er de syke og døde?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Konklusjonene fra svært mye forskning i mange land gjennom mange år er tydelige: Stråling fra mobil, PC og mobilnett er ikke helsefarlige, skrev jeg i Uvitenspalten om 5G-nettet som skal rulles ut i Norge.

«Ingen vet om det er farlig», svarte journalist Ingeborg Eliassen og mener at det er for tidlig med en konklusjon. Hun har kartlagt «status i forskningen og miljøene som rangerer den».

Hvordan kan vi vite?

Dette er en typisk situasjon på mange felt som er under debatt: Hva viser egentlig forskningen? Kan vi stole på forskningen, og hva gjør vi når forskere er uenige og kommer med motsatte konklusjoner?

I mange debatter, enten det er om 5G, klima eller den beste dietten, siterer folk på begge sider forskning. «Studier viser», sier en. «Nei, forskning viser det motsatte», sier andre.

Hvordan kan vi vite hva som er vitenskapelig solid?

God og dårlig forskning

Eliassen skriver: «Vi tok ikke mål av oss til å skille mellom god og dårlig forskning.» Det var en tabbe. Det burde de ha gjort. Det bør både journalister og alle andre gjøre.

For å sjekke om forskningen er solid, kan du vurdere hvor den er publisert, hvor forskerne kommer fra, metoden de bruker, hvor godt datagrunnlag de har og ikke minst: sjekke hvordan studien er blitt tatt imot av andre forskere.

En studie er ikke gyldig før andre forskere har vurdert og kritisert og aller helst gjort forsøket om igjen.

Og så må du se på helheten i forskningen. Det finnes nok av enkeltstudier som viser at vi ikke står overfor global oppvarming eller at kunstig søtningsstoff dreper rotter. Men hva er status på forskningsfeltet? På hvilken forskning er det helsemyndighetene og politikere baserer sine råd?

Heltebildet av minoriteten

De som insisterer på at det er et lite antall studier som gir det riktige bildet, må ignorere den store mengden forskning som sier noe annet.

Et vanlig triks er å diskreditere majoriteten av forskere: De er betalt av industrien, de er feige eller ikke oppdaterte.

Da stiger det et heltebilde frem av minoriteten: Disse forskerne blir ikke hørt, får ikke publisert sine studier og blir undertrykket av mektige krefter i industrien eller hos myndighetene. Eller er det så enkelt som at de er på villspor?

En annet viktig spørsmål er: Hvor er de syke menneskene, hvor er de døde?

Ifølge 5G-motstanderne kommer skadene en gang i fremtiden. Men når det gjelder lave stråledoser fra PC-er, mikrobølgeovner, WiFi, master og mobiler, er dette blitt sagt i mange tiår.

Strålefrykten er gammel. Argumentene er nesten uendrede.

Vi skal bli stråleskadet på usynlige, ikke målbare måter, som vil føre til kreft og ufruktbarhet på sikt. Antagelig også insektdød og trekkfugler på vill vandring.

Men om lave doser stråling fra elektriske og trådløse apparater ga helseskade, burde den jo snart vise seg. Hvor er pasientene? Hvor er søksmålene? Hvor er helseforskningen som viser skade på kroppene?

Hva forskningsresultatene sier

Det er bra at noen forskere ikke gir seg, men fortsetter å undersøke selv om vitenskapen som helhet har konkludert noe annet. Slik blir saker og ting grundig undersøkt.

Ny teknologi skremmer. Men frykten for ny teknologi og konspirasjonsteorier kan også skade helsen vår. Derfor er det viktig å ha en edruelig holdning i omgang med forskningsresultatene og hva de sier samlet sett.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. 5G
  2. Stråling
  3. Teknologi
  4. Forskning og vitenskap
  5. Konspirasjonsteorier

Relevante artikler

  1. VITEN

    Neste år rulles 5G ut i Norge. Nei, det er ikke farlig

  2. DEBATT

    Neste år rulles 5G ut i Norge. Ingen vet om det er farlig.

  3. VITEN

    Er det å spise rødt kjøtt like ille som å fly og røyke?

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 21. juni

  5. VITEN

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  6. VITEN

    Forskningen på åpne landskap er som forskningen på kaffe